Du er her:
Ordnett.no / Latinsk grammatikk

Latinsk grammatikk

Latinsk grammatikk er omfattende. Den grammatikken som presenteres her, er ufullstendig; verb er helt utelatt da denne ordklassen ikke inngår i medisinsk/biologisk nomenklatur. Hovedvekten er lagt på de to ordklassene som dominerer nomenklaturen, nemlig substantiver og adjektiver. Kunnskap om deres bøyning i henhold til deklinasjon, kasus, kjønn og tall er viktig for å forstå nomenklaturens struktur og logikk. Andre ordklasser, som preposisjoner, tallord, adverb, konjunksjoner og pronomen, er behandlet mer summarisk.

Presentasjonen er i stor grad tilpasset fagene medisin og biologi, f.eks. ved valg av eksempler.

UTTALE

Vokaler

De latinske vokalene er a, e, i, o og u. Dessuten kan y forekomme i greske lånord. Uttalen er som på norsk, men u uttales som v etter q og ng (aqua vann, lingua tunge) og etter s i begynnelsen av noen ord (suavis behagelig).

Diftonger

De latinske diftongene er ae, au, ei, eu, oe og ui. Ae uttales som æ eller e (caeruleus blå), au som på norsk (causa årsak), ei som på norsk, eu som eu/ev (neuter ingen av to), oe som ø eller e (foetor stank) og ui uttales som på norsk (huic dette; dativ av hic), men som vi etter q (quietus rolig).

I noen tilfeller uttales de to vokalene i ae og oe hver for seg, særlig i greske lånord. Dette kan angis med ¨ (trema) over den andre vokalen (aër luft, diploë mellomsjikt). Ved ordslutt på -eus og -eum uttales de to vokalene hver for seg (cuneus kile, calcaneum hæl). I genitiv og dativ entall av 5. deklinasjons substantiver uttales de to vokalene i ei hver for seg (faciei ansiktets, diei dagens).

De greske diftongene er ai, au, ei, eu, oi og ou. Når de latiniseres, transkriberes ai til ae (tainiataenia bånd), ei til i eller e (cheirchir- hånd-), oi til oe (oidemaoedema hevelse) og ou til u (ouronurina urin). Noen ganger beholdes imidlertid den greske diftongen (aichmophobia redsel for spisse gjenstander, cheilitis betennelse i leppen, paranoia psykisk lidelse med tvangsforestillinger/forfølgelsesideer).

I sammensatte ord kan det dannes tilsynelatende diftonger der hvor ordelementene møtes (co-itus samleie, extra-uterinus som ligger utenfor livmoren). De to vokalene skal da uttales hver for seg. I den greskderiverte adjektivendelsen -oideus (-lignende) uttales de to vokalene i oi hver for seg. Bokstaven o er her en bindevokal.

Konsonanter

De latinske konsonantene er b, c, d, f, g, h, i/j, l, m, n, p, q, r, s, t, v, x samt z i greske lånord. I klassisk latin brukes bokstaven i både som vokal og konsonant, uttalen avhenger av plasseringen i ordet. I det latinske nomenklaturspråket er i som konsonant erstattet med j.

I klassisk latin uttales c alltid som k. I nomenklaturlatinen uttales c som s foran vokalene e, i, y og diftongene ae og oe (cella celle, incisura hakk, cystis blære, caeruleus blå, coenaesthesia allmennfølelse), ellers som k (causa årsak, collum hals, articulatio ledd, crista list). I tråd med dette uttales cc som ks foran e, i, y, ae og oe (accessorius i tillegg til, buccinator kinnmuskelen, coccyx halebenet, buccae kinnets), ellers som kk (bucca kinn, accomodatio tilpasning, floccus dott, occlusio lukning). Etter s i begynnelsen av greske lånord kan c uttales som k også foran myk vokal (sceletum skjelett).

Ch, som bare forekommer i greske lånord, uttales som kj foran e, i, y, ae og oe i begynnelsen av ord eller sammensetningsledd (cheilitis betennelse i leppen, chiasma krysning, achylia mangel på saft, Spirochaetales skrueformede bakterier, Phacochoerus vortesvin), ellers som k (chorda streng, brachium arm, chronicus kronisk).

Konsonanten k forekommer ikke i klassisk latin, c brukes i stedet. I en del nydannede ord i nomenklaturlatinen som er av gresk avstamning er likevel gresk k beholdt (keratitis betennelse i øyets hornhinne, ankylosis leddstivhet).

Ph, rh og th, som bare forekommer i greske lånord, uttales henholdsvis som f, r og t.

Ti uttales som tsi foran vokal (sectio snitt), men ikke etter s (combustio forbrenning) eller i greske lånord (idiotia idioti).

Betoning

Hovedregelen for betoning av latinske ord er at trykket legges på nest siste stavelse dersom den er lang. Er stavelsen kort, legges trykket på tredje siste stavelse. Trykket kan ikke legges lenger fram enn på tredje siste stavelse. Tostavelsesord har alltid trykket på første (= nest siste) stavelse. I denne boken angis den trykksterke stavelsen i ord med to eller flere stavelser med en prikk under stavelsens vokal eller diftong (f.eks. ạ, aụ, oe). Det finnes en del regler for når nest siste stavelse er lang, og når den er kort.

Nest siste stavelse er lang når:

a) vokalen er lang. I ordbøker angis dette med en rett strek over vokalen (f.eks. ā). Samtlige vokaler kan være lang eller kort. Det finnes ingen enkle regler for når en vokal er lang eller kort, dette varierer fra ord til ord. For eksempel er i-en lang i vagina (skjede) og obliquus (skrå), men kort i lamina (plate) og reliquus (gjenværende). Legg merke til at qu uttales som kv, men i betoningssammenheng gjelder den som enkeltkonsonant (se under punkt c).

b) stavelsen inneholder en diftong (acaulus uten stilk, paranoia psykisk lidelse med tvangsforestillinger/forfølgelsesideer).

c) stavelsens vokal er kort, men etterfølges av to konsonanter (patella kneskål, alternans vekslende), en dobbeltkonsonant (x = ks, z = ds/ts) (convexus konveks, coryza snue). Stavelsen blir altså lang pga. vokalens posisjon foran to konsonanter eller en dobbeltkonsonant, dette kalles posisjonslengde. Som to fullverdige konsonanter regnes imidlertid ikke en kombinasjon av konsonantene b, p, d, t, g, c, k, q, f, ch, ph, th (muta, lukkelyder) med l eller r (likvider). I slike tilfeller er det vokalens lengde som avgjør om stavelsen skal ha trykket eller ikke, f.eks. er e lang i urethra (urinrør) og kort i palpebra (øyelokk).

Nest siste stavelse er kort når:

a) stavelsens vokal er kort og etterfølges av en enkelt konsonant eller en kombinasjon av b, p, d, t, g, c, k, q, f, ch, ph, th med l eller r (angulus vinkel, quadruplus firedobbel). I ordbøker angis kort vokal med en bue (f.eks. ă) over vokalen.

b) stavelsens vokal etterfølges av en vokal (facies ansikt, linea linje, substantia substans, impotentia impotens, insomnia søvnløshet, caeruleus blå, cuneus kile, calcaneum hæl) eller h (contraho trekker sammen). Genitiv- og dativformen i entall av 5. deklinasjons substantiver (se senere) uttales likevel med trykk på nest siste vokal (faciei ansiktets, diei dagens, cariei forråtnelsens).

Betoning av greske lånord

En stor del av ordene i det latinske nomenklaturspråket er egentlig greske ord som er blitt latinisert. Gresk har andre betoningsregler enn latin; her forekommer trykk både på siste (kephale hode), nest siste (kranion skalle) og tredje siste (metastasis vandring) stavelse. Ved latinisering kan derfor betoningen av greske låneord bli noe usikker. Stort sett benyttes latinens betoningsregler, men noen ganger beholdes gresk betoning i strid med disse. Praksis kan dog variere.

I ord av gresk avstamning vil opprinnelig lang e (η) og lang o (ω) beholdes som lange vokaler også etter latinisering (urethra urinrør, av G ourethra (οὐρήθρα); corona krone, krans, av G korone (κορώνη)). Det samme gjelder når greske diftonger transkriberes til enkle vokaler (clitoris klitoris, av G kleitoris; trachea luftrør, av G tracheia ru, ujevn; giganteus gigantisk, av G giganteios; laryngeus som hører til strupehodet, av G laryngiaios; urina urin, av G ouron).

Ord av gresk avstamning som ender på -ia har i gresk betoning trykket på nest siste stavelse, mens de etter latinske betoningsregler får trykket på tredje siste stavelse (se punkt b over) (f.eks. G apoplexia slagtilfelle, L apoplexia; G cheirourgia kirurgi, L chirurgia; G symmetria, L symmetria). I denne boken følges gresk betoning med trykk på nest siste stavelse, -ia, mens noen ord, f.eks. arteria (arterie) har latinsk betoning. Se punkt b over om betoning av rent latinske ord som ender på -ia.

I den greskderiverte adjektivendelsen –oideus (lignende, av G o + -eides) er betoningen ikke helt entydig, en kan finne angitt både –oideus (særlig i tysk litteratur) og –oideus (f.eks. i skandinavisk litteratur). I denne boken vil –oideus bli foretrukket, men tradisjonelt brukes –oidea og –oideae for noen kategorier i biologisk systematikk/taksonomi. I endelsen –oides er trykket på i-en.

ORDKLASSER

Nomenklaturlatinen er dominert av ordklassene substantiv og adjektiv. Også preposisjoner og tallord inngår, mens adverb, pronomen, konjunksjoner og særlig verb er av liten betydning.

Substantiver

Substantivene karakteriseres ved kjønn, tall og kasus.

Kjønn

Det er tre kjønn (genus) på latin:

masculinum (m) = maskulinum, hankjønn

femininum (f) = femininum, hunkjønn

neutrum (n) = nøytrum, intetkjønn

Tall

Det er to tall (numerus) på latin:

singularis (sing.) = entall

pluralis (plur.) = flertall

Kasus (casus)

Det er seks kasus (casus) på latin:

nominativ (N) = subjektsform (f.eks. nox natt)

vokativ (V) = tiltaleform (f.eks. nox Å natt!)

akkusativ (A) = objektsform (f.eks. noctem natt)

genitiv (G) = eieform (f.eks. noctis nattens)

dativ (D) = omsynsform (f.eks. nocti til/for natten)

ablativ (Ab) = stedets, tidens, middelets, måtens, fjernelsens, grunnens og forskjellens form (f.eks. nocte om natten)

I den biologisk-medisinske nomenklaturlatinen brukes ikke vokativ og knapt dativ. Vokativ er derfor utelatt fra bøyningsskjemaet nedenfor, men er forøvrig identisk med nominativformen, unntatt i 2. deklinasjon hvor ord som ender på -us i nominativ, får bøyningsendelsen -e i vokativ. Dativ er tatt med i bøyningsskjemaet for fullstendighets skyld. Akkusativ og ablativ brukes i nomenklaturlatinen nesten utelukkende sammen med preposisjoner som styrer disse kasus.

Bøyning av substantiver

Substantivene tilhører en av fem deklinasjoner med hvert sitt bøyningsmønster. Substantivene som tilhører samme deklinasjon, har det til felles at de har samme sluttbokstav i den opprinnelige ordstammen. Denne ordstammen sees i genitiv flertall, som også har beholdt den opprinnelige kasusendelsen -rum eller -um. Innen hver deklinasjon blir substantivene bøyd, dvs. de får ulike bøyningsendelser, i henhold til kjønn, tall og kasus. Bøyningsstammen, dvs. den del av ordet som er felles for alle kasus, er oftest forskjellig fra ordstammen. Bøyningsstammen sees i genitiv entall ved å ta bort bøyningsendelsen.

Deklinasjon Nominativ entall Ord-stamme i
genitiv flertall
+ endelse
Bøynings-stamme i
genitiv entall
+ endelse
1. a-deklinasjonen bucca (kinn) bucca -rum bucc -ae
2. o-deklinasjonen ramus (gren) ramo -rum ram -i
3. konsonant-dekl. aster (stjerne) aster -um aster -is
    i-deklinasjonen caulis (stilk) cauli -um caul -is
4. u-deklinasjonen sinus (hulrom) sinu -um sin -us
5. e-deklinasjonen facies (ansikt) facie -rum faci -ei


Bøyningsskjema substantiver

Entall Flertall
ord-endelser1 bøyningsendelser bøyningsendelser
Deklinasjon Kjønn N A G D Ab N A G D/Ab
1
a-dekl.
f(m)(a) am ae ae a ae as arum is
f (e) en es ae e ae as arum is
m (es,as) am ae ae a ae as arum is
2
o-dekl
m(f,n) (us,er,os) um i o o i os orum is
n (um,on) - i o o a a orum is
3 m (as, ax, bs, en, er, es, ex, is, ix, ns, nx, o, ol, on, or, os, ps, ur, us, ux, yx)
f (as, ax, bs, er, es, ex, io, is, itis, ix, lx, ms, ns, nx, o, on, or, ox, ps, rs, rx, tas, us, ux, yx)
  kons.-dekl. em is i e es es um ibus
  i-dekl. em/im is i i/e es is/es ium ibus
n (ac, al, ar, as, e, el, en, er, ma, or, os, ur, us, ut)
  kons.-dekl. - is i e a a um ibus
  i-dekl. - is i i ia ia ium ibus
4
u-dekl.
m(f) (us) um us ui u us us uum ibus
n(u) - us ui u ua ua uum ibus
5
e-dekl.
f(m) (es) em ei ei e es es erum ebus

1 Ord-endelser med fet skrift i 3. deklinasjon er spesifikk for eller hører i stor grad til angjeldende kjønn.

1. deklinasjon substantiver

Denne deklinasjonen kalles a-deklinasjonen fordi ordstammen (sees i gen. plur.) ender på -a, f.eks. ala-rum (vingenes).

Følgende regler gjelder for sammenhengen mellom kjønn og endelse i nominativ entall:

a) Ord som ender på -a er hunkjønn, f.eks. ala (vinge), apertura (åpning), arthrotomia (operativ åpning av ledd), auricula (lite øre, øremuslingen), capra (geit), foveola (liten grop), gingiva (tannkjøtt), glandula (kjertel), insomnia (søvnløshet), lamella (liten skive), lingula (liten tunge), mamilla (lite bryst, brystvorte), mandibula (underkjevebenet), myodynia (muskelsmerte), neurologia (nervelære), pneumonia (lungebetennelse), vertebra (ryggvirvel).

Unntak: ord som betegner det som ble ansett som typisk mannlig yrkesgruppe, er hankjønn, f.eks. agricola (bonde), collega (kollega), nauta (sjømann), poëta (skald), athleta (atlet). Dessuten accola (nabo) prostata (blærehalskjertelen; eg. en som står foran).

b) Ord som ender på -e er hunkjønn, f.eks. acne (kvise, finne), botanice (botanikk), diastole (hjertets utvidelsesfase), diploë (mellomskikt). De har endelsen -es i gen. sing.

c) Ord som ender på -es er hankjønn, f.eks. ascites (væskeansamling i bukhulen), diabetes (sukkersyke), pyrites (pyritt, svovelkis).

d) Ord som ender på -as er hankjønn, f.eks. boreas (nordavind).

Bøyningseksempler 1. deklinasjon substantiver:

Entall Flertall
N A G D Ab N A G D/Ab
Hunkjønn:
ala (vinge)
acne (kvise)

alam
acnen

alae
acnes

alae
acnae

ala
acne

alae
acnae

alas
acnas

alarum
acnarum

alis
acnis
Hankjønn:
ascites (bukvatersott)
boreas (nordavind)

ascitam
boream

ascitae
boreae

ascitae
boreae

ascita
borea

ascitae
boreae

ascitas
boreas

ascitarum
borearum

ascitis
boreis

2. deklinasjon substantiver

Denne deklinasjonen kalles o-deklinasjonen fordi ordstammen (sees i gen. plur.) ender på -o, f.eks. nervo-rum (nervenes).

Følgende regler gjelder for sammenhengen mellom kjønn og endelsen i nominativ entall:

a) Ord som ender på -us er hankjønn, f.eks. alveolus (lite hulrom), angulus (vinkel), articulus (lite ledd), capillus (hår), ductulus (lten gang), gemellus (liten tvilling), nervus (nerve), rheumatismus (reumatisme/revmatisme).

Unntak 1: noen ord er hunkjønn, f.eks. navn på trær, cupressus (sypress), fagus (bøk), pinus (furu), samt navn på land, byer og øyer, f.eks. Aegyptus (Egypt), Corinthus (Korinth), Rhodus (Rhodos). Dessuten en del andre ord, abyssus (avgrunn), alvus (buk), anodus (anode), atomus (atom), bolus (klump), humus (jord), methodus (metode), crystallus (krystall).

Unntak 2: noen få ord er intetkjønn, virus (gift, virus), vulgus (menneskemasse, hop), pelagus (hav) som i akkusativ entall har samme form som i nominativ, og som i nominativ og akkusativ flertall har endelsen -a.

b) Ord som ender på -er er hankjønn, f.eks. puer (gutt), vesper (kveld). Noen mister e-en i bøyningsstammen, f.eks. ager (åker, gen. sing. agri), cancer (kreps, kreft, gen. sing. cancri), liber (bok, gen. sing. libri). Merk: vir (mann, gen. sing. viri).

Unntak: hunkjønn er diameter (diameter; gen. sing. diametri).

c) Ord som ender på -os er hankjønn (de har beholdt den greske endelsen), f.eks. colpos (skjede), nephros (nyre).

Unntak: intetkjønn er chaos (det grenseløse tomme rom, underverdenen, urmassen) som i akkusativ entall har samme form som i nominativ.

d) Ord som ender på -um er intetkjønn, f.eks. allium (hvitløk), auditorium (forelesningssal), brachium (arm), capitulum (lite hode), cerebellum (lillehjernen), collum (hals), duodenum (tolvfingertarmen), fragmentum (bruddstykke), natrium (natrium), ovarium (eggstokk), tuberculum (liten knute), vestibulum (forgård).

e) Ord som ender på -on er intetkjønn (de har beholdt den greske endelsen), f.eks. colon (tykktarm), encephalon (hjerne), pharmacon (legemiddel).

Bøyningseksempler 2. deklinasjon substantiver:

Entall Flertall
N A G D Ab N A G D/Ab
Hankjønn:
nervus (nerve)
puer (gutt)
ager (åker)
vir (mann)
colpos (skjede)

nervum
puerum
agrum
virum
colpum

nervi
pueri
agri
viri
colpi

nervo
puero
agro
viro
colpo

nervo
puero
agro
viro
colpo

nervi
pueri
agri
viri
colpi

nervos
pueros
agros
viros
colpi

nervorum
puerorum
agrorum
virorum
colporum

nervis
pueris
agris
viris
colpis
Intetkjønn:
collum (hals)
colon (tykktarm)
virus (gift)

-
-
-

colli
coli
viri

collo
colo
viro

collo
colo
viro

colla
cola
vira

colla
cola
vira

collorum
colorum
virorum

collis
colis
viris

3. deklinasjon substantiver

Denne deklinasjonen kalles konsonant- og i-deklinasjonen fordi ordstammen (sees i gen. plur.) ender på en konsonant, f.eks. ren-um (nyrenes), eller -i, f.eks. animali-um (dyrenes).

I før-klassisk latin var i-stammen ganske omfangsrik, men språkets utvikling førte til at mange ord delvis fikk konsonantstammeendelser. For ord i hankjønn og hunkjønn har overgangen fra i-stamme- til konsonantstammeendelser vært som følger:

Entall Flertall
Akkusativ
Genitiv
Dativ
Ablativ
imem
is
i
ie
ises
ium
ibus
ibus

Den karakteristiske i-stammeendelsen som i størst grad er beholdt er -ium i genitiv flertall. Endelsene -im i akkusativ og -i i ablativ entall er beholdt i mindre grad, og endelsen -is i akkusativ flertall i minst grad.

Kjønn, endelser i nominativ entall, betoning og vokal- og konsonantforandringer for 3. deklinasjon substantiver

I 3. deklinasjon er det ingen enkel sammenheng mellom substantivets endelse i nominativ entall og dets kjønn, selv om noen av endelsene i hovedsak tilhører ett av kjønnene. Vokal- og konsonantforandringer gjør at det heller ikke er noen enkel sammenheng mellom nominativformen og bøyningsstammen. Når så også betoningen varierer nokså uforutsigbart mellom vekt på andre og tredje siste stavelse blir 3. deklinasjon substantiver vanskelig å få oversikt over. I det følgende gis en tabellarisk oversikt over endelsene i nominativ entall ordnet alfabetisk, med angivelse av substantivenes kjønn, vokal- og konsonantforandringer, samt betoning. Listen er ikke fullstendig.

Endelse i nom. sing. Kjønn Bokstav-
endring
Ordslutt
sing.
i gen.
plur.
Eksempler
-ac n c→ct -tis -tum lac (melk)
-al n -alis -alium animal (dyr), vectigal (avgift, inntekt)
-ar n
n
n
r→t -aris
-aris
-atis
-arium
-arum
-atum
calcar (spore), cochlear (skje), palear (hudfold), pulvinar (benk med puter)
nectar (nektar), thenar (tommelball)
hepar (lever)
-as





-tas
m
n
m,f
m
n
m
f
s→t
s→t
s→d
s→r

s→nt
s→t
-atis
-atis
-adis
-aris
-is
-antis
-atis
-atum
-atum
-adum
-arium
-orum
-antum
-atum
abbas (abbed), nitras (nitrat), phosphas (fosfat), sulfas (sulfat)
erysipelas (rosen; sykdom), pancreas (bukspyttkjertel), teras (misfoster)
dromas (dromedar, m), ischias (isjias, f), rhagas (rift, sprekk, f), trias (triade, f)
mas (hann)
vas (kar; bøyes i plur. etter 2. dekl.)
adamas (stål, diamant), atlas (øverste halsvirvel), gigas (kjempe)
aetas (alder), cavitas (hulrom), graviditas (graviditet), veritas (sannhet)
-ax m,f
m
x→c
x→c
-acis
-acis
-acum
-acum
limax (snegl, m,f), thorax (brystkasse, m), pax (fred, f), plax (flate, plate, f)
anthrax (miltbrann), borax (boraks), styrax (storaksbalsam)
-bs f
m,f
bs→b
bs→b
-bis
-bis
-bium
-bum
urbs (by)
chalybs (stål, m; gen. sing. chalybis), plebs (allmue, f), trabs (bjelke, f)
-e n e→ -is -ium cubile (seng), declive (skråning), ile (underliv, lyske, lend), rete (nett), mare (hav)
-el n l→ll -ellis -ellum fel (galle), mel (honning)
-en m
m
m,n


e→i
-enis
-enis
-inis
-enum
-enum
-inum
lichen (lav), lien (milt), ren (nyre), splen (milt)
hymen (jomfruhinne)
pecten (kam, m), abdomen (buk, n), foramen (hull, n), lumen (lys, hulrom, n)
-er m
m,f,n
m
m,f
m


er→r
er→r
er→r
-eris
-eris
-tris
-tris
-bris
-erum
-erum
-trium
-trum
-brium
masseter (tyggemuskel), sphincter (lukkemuskel), ureter (urinleder)
vomer (plogbein, m), mulier (kvinne, hustru, f), tuber (kul, n)
venter (buk)
frater (bror, m), pater (far, m), gaster (mage, f; også gasteris), mater (mor, f),
imber (regn)
-es m,f
m,f
m,f
m
m,f
f
m,f
s→t
s→t
s→d
s→d
es→it
e→i
e→i
-etis
-etis
-edis
-edis
-itis
-is
-is
-etum
-etum
-edum
-edum
-itum
-ium
-um
herpes (hudutslett, m), myces (sopp, m), quies (hvile, ro, f)
aries (vær, m), paries (vegg, m), abies (gran, f), seges (åker, korn, f)
heres (arving)
pes (fot), stapes (stigbøyle; også stapedis)
comes (ledsager, m,f), limes (grense, sti, m), poples (knehase, m)
fames (sult), nubes (sky), vulpes (rev)
vates (seer, m,f), sedes (sete, f)
-ex m,f
m,f
m,f
m
x→c
ex→ic
x→g
ex→
-ecis
-icis
-egis
-is
-ecum
-icum
-egum
-um
scolex (hodet hos bendelorm, m), faex (bunnfall, f)
apex (spiss, m), cortex (bark, m), pollex (tommelfinger, m), carex (starr, f)
rex (konge, m), lex (lov, f)
senex (gammel mann, olding)
-io f o→on -onis -onum articulatio (ledd), incisio (snitt), laesio (skade), portio (del), regio (region)
-is





  -itis
m,f
m
m
m
m,f
m,f
f
s→d
s→t
is→er
s→n


s→d
-idis
-itis
-eris
-inis
-is
-is
-itidis
-idum
-itum
-erum
-inum
-ium
-um
-itidum
lapis (stein, m), cuspis (spiss, f), iris (regnbuehinne, f), pyramis (pyramide, f)
nitris (nitritt), phosphis (fosfitt), sulfis (sulfitt)
pulvis (pulver), cinis (aske)
sanguis (blod)
axis (akse, m), febris (feber, f), paralysis (lammelse, f), arthrosis (leddlidelse, f)
canis (hund, m), juvenis (ungdom, m,f), mensis (måned)
arthritis (leddbetennelse), otitis (ørebetennelse), sinusitis (bihulebetennelse)
-ix f
m,f
f
f
f
x→c
x→c
x→ch
x→g
x→v
-icis
-icis
-ichis
-igis
-ivis
-icum
-icum
-ichum
-igum
-ivium
cervix (hals), cicatrix (arr), radix (rot)
calix (beger, m), fornix (velving, m), appendix (vedheng, f), helix (vinding, f)
mastix (mastiks, en harpiks)
strix (nattugle)
nix (snø)
-lx f x→c -lcis -lcium calx (hæl; stein, kalk), falx (sigd)
-ma n a→at -atis -atum derma (hud), fibroma (bindevevssvulst), soma (kropp), trauma (skade)
-ms f ms→m -emis -emum hiems (vinter)
-ns m,f
f
f
s→t
s→d
s→th
-ntis
-ndis
-inthis
-ntium
-ndium
-inthum
infans (spedbarn, m,f; gen. plur. også infantum), dens (tann, m), frons (panne, f)
frons (løv), glans (eikenøtt)
helmins (innvollsorm)
-nx m,f
m,f
x→g
x→c
-ngis
-ncis
-ngum
-ncum
pharynx (svelg, m,f; gen. sing. pharyngis), meninx (hjernehinne, f; meningis)
lynx (gaupe)
-o m
m,f
f
o→on
o→in
o→n
-onis
-inis
-nis
-onum
-inum
-num
bubo (ugle; betent lymfeknute), embryo (foster), leo (løve), pulmo (lunge)
homo (menneske, m), margo (kant, m), altitudo (høyde, f), cartilago (brusk, f)
caro (kjøtt)
-ol m -olis -olum alcohol (alkohol), sol (sol)
-on f
m
m


n→nt
-onis
-onis
-ontis
-onum
-onum
-ontum
cotyledon (placentalapp), icon (bilde)
agon (kamp), hormon (hormon), ion (jon)
tenon (sene)
-or m,f
m,f,n
n


r→rd
-oris
-oris
-ordis
-orum
-orum
-ordium
dolor (smerte, m), donator (giver, m), tumor (svulst, m), soror (søster, f)
castor (bever, m), arbor (tre, f), aequor (flate, vannflate, n), marmor (marmor, n)
cor (hjerte)
-os m,n
n
m
m
m
s→r
s→ss
os→o
s→d
s→v
-oris
-ossis
-ois
-odis
-ovis
-orum
-ossium
-oum
-odum
-ovum
flos (blomst, m), mos (vilje, sed, m), os (munn, n)
os (ben, knokkel)
heros (helt)
custos (vokter)
bos (okse)
-ox f
f
x→c
x→ct
-ocis
-octis
-ocum
-octium
vox (stemme)
nox (natt)
-ps m
m
m,f
f
ps→p
ps→p
eps→ip
ps→p
-opis
-opis
-ipis
-irpis
-opum
-opum
-ipum
-irpium
hydrops (væskeansamling), myops (nærsynt person)
epops (hærfugl)
adeps (fett, m,f), forceps (tang, m,f), princeps (leder, m)
stirps (plantestamme m/rot)
-rs f
f
s→t
s→t
-artis
-ortis
-artium
-ortium
ars (kunst), pars (del)
mors (død)
-rx f x→c -cis -cium arx (borg, festning)
-tas (se –as)
-ur m,n
n

u→o
-uris
-oris
-urum
-orum
furfur (kli, flass, m), fulgur (lyn, glans, n), guttur (strupe, n), sulfur (svovel, n)
ebur (elfenben), femur ( lårben), jecur (lever), robur (styrke, kraft)
-us m,n
n
m,f,n
f
f
f
m,f
us→or
us→er
s→r
s→t
s→d
s→d
us→u
-oris
-eris
-uris
-utis
-udis
-udis
-uis
-orum
-erum
-urum
-utum
-udum
-udum
-uum
lepus (hare, m), corpus (kropp, n), pectus (bryst, n), tempus (tid, tinning, n)
genus (slekt), latus (side), opus (verk), ulcus (sår), vulnus (sår)
mus (mus, rotte, m,f), tellus (jorden, f), crus (legg, n), jus (rett, n), pus (puss, n)
juventus (ungdom), salus (helse), senectus (alderdom), virtus (mandighet, dyd)
pecus (fe, husdyr)
incus (ambolt), laus (ros, ære), palus (sump)
grus (trane), sus (gris)
-ut n ut→it -itis -itum caput (hode), occiput (bakhode), sinciput (forhode), centriciput (midthode)
-ux m,f x→c -ucis -ucum dux (leder, m,f), hallux (stortå, m), crux (kors, f), lux (lys, f), nux (nøtt, f)
-yx f
m
m,f
x→c
x→g
x→ch
-ycis
-ygis
-ychis
-ycum
-ygum
-ychum
calyx (blomsterbeger)
coccyx (gjøk; halebein)
onyx (negl)

Bøyningseksempler 3. deklinasjon substantiver:

Entall Flertall
N A G D Ab N A G D/Ab
Hankjønn:
apex (spiss)
axis* (akse)
dolor (smerte)
flos (blomst)
forceps (tang)
tendo (sene)
thorax (brystkasse)
ureter (urinleder)
venter* (buk)

apicem
axem
dolorem
florem
forcipem
tendinem
thoracem
ureterem
ventrem

apicis
axis
doloris
floris
forcipis
tendinis
thoracis
ureteris
ventris

apici
axi
dolori
flori
forcipi
tendini
thoraci
ureteri
ventri

apice
axe
dolore
flore
forcipe
tendine
thorace
uretere
ventre

apices
axes
dolores
flores
forcipes
tendines
thoraces
ureteres
ventres

apices
axes
dolores
flores
forcipes
tendines
thoraces
ureteres
ventres

apicum
axium
dolorum
florum
forcipum
tendinum
thoraces
ureteres
ventrium

apicibus
axibus
doloribus
floribus
forcipibus
tendinibus
thorachibus
ureteribus
ventribus
Hunkjønn:
altitudo (høyde)
cavitas (hulrom)
cuspis (spiss)
falx* (sigd)
frons* (panne)
otitis (ørebetenn.)
pars* (del)
radix (rot)
regio (region)

altitudinem
cavitatem
cuspidem
falcem
frontem
otitidem
partem
radicem
regionem

altitudinis
cavitatis
cuspidis
falcis
frontis
otididis
partis
radicis
regionis

altitudini
cavitati
cuspidi
falci
fronti
otitidi
parti
radici
regioni

altitudine
cavitate
cuspide
falce
fronte
otitide
parte
radice
regione

altitudines
cavitates
cuspides
falces
frontes
otitides
partes
radices
regiones

altitudines
cavitates
cuspides
falces
frontes
otitides
partes
radices
regiones

altitudinum
cavitatum
cuspidum
falcium
frontium
otitidum
partium
radicum
regionum

altitudinibus
cavitatibus
cuspidibus
falcibus
frontibus
otitibus
partibus
radicibus
regionibus
Intetkjønn:
animal* (dyr)
calcar* (spore)
caput (hode)
femur (lårben)
foramen (hull)
genus (slekt, art)
hepar (lever)
rete* (nett)
soma (kropp)

animal
calcar
caput
femur
foramen
genus
hepar
rete
soma

animalis
calcaris
capitis
femoris
foraminis
generis
hepatis
retis
somatis

animali
calcari
capiti
femori
foramini
generi
hepati
reti
somati

animali
calcari
capite
femore
foramine
genere
hepate
reti
somate

animalia
calcaria
capita
femora
foramina
genera
hepata
retia
somata

animalia
calcaria
capita
femora
foramina
genera
hepata
retia
somata

animalium
calcarium
capitum
femorum
foraminum
generum
hepatum
retium
somatum

animalibus
calcaribus
capitibus
femoribus
foraminibus
generibus
hepatibus
retibus
somatibus

* i-deklinasjon substantiver med –ium i genitiv flertall.

4. deklinasjon substantiver

Denne deklinasjonen kalles u-deklinasjonen fordi ordstammen (sees i gen. plur.) ender på -u, f.eks. fructu-um (fruktenes).

Følgende regler gjelder for sammenhengen mellom kjønn og endelse i nominativ entall:

a) Ord som ender på -us er hankjønn, f.eks. aditus (inngang), arcus (bue), fructus (frukt), impetus (angrep), meatus (gang), plexus (flettverk), tumultus (opprør, uro).

Unntak: hunkjønn er acus (nål), anus (gammel kone), domus (hus), manus (hånd), nurus (svigerdatter), porticus (søylegang), quercus (eik), socrus (svigermor) og tribus (stamme).

b) Ord som ender på -u er intetkjønn. Disse er: cornu (horn), gelu (kulde), genu (kne), pecu (kveg) og veru (spidd).

Bøyningseksempler 4. deklinasjon substantiver:

Entall Flertall
N A G D Ab N A G D/Ab
Hankjønn:
arcus (bue)
aditus (inngang)
meatus (gang)

arcum
aditum
meatum

arcus
aditus
meatus

arcui
aditui
meatui

arcu
aditu
meatu

arcus
aditus
meatus

arcus
aditus
meatus

arcuum
adituum
meatuum

arcibus
aditibus
meatibus
Hunkjønn:
domus (hus)

domum

domus

domui

domu

domus

domus

domuum

domibus
Intetkjønn:
cornu (horn)

cornu

cornus

cornui

cornu

cornua

cornua

cornuum

cornibus

5. deklinasjon substantiver

Denne deklinasjonen kalles e-deklinasjonen fordi ordstammen (sees i gen. plur.) ender på -e, f.eks. facie-rum (flatenes, ansiktenes).

I nominativ entall ender ordene på -es. De fleste ord i denne deklinasjonen er hunkjønn, f.eks. canities (gråhårethet), caries (råte), fides (tro; genitiv fidei), res (sak), species (art, slag), spes (forventning, håp).

Unntak: hankjønn er dies (dag; også f) og meridies (middag).

Bøyningseksempler 5. deklinasjon substantiver:

Entall Flertall
N A G D Ab N A G D/Ab
Hunkjønn:
species (art)
fides (tro)
res (sak)

speciem
fidem
rem

speciei
fidei
rei

speciei
fidei
rei

specie
fide
re

species
fides
res

species
fides
res

specierum
fiderum
rerum

speciebus
fidebus
rebus
Hankjønn:
dies (dag)

diem

diei

diei

die

dies

dies

dierum

diebus

Adjektiver

Et adjektiv beskriver et substantiv og får samme kjønn, tall og kasus som det substantiv det tilhører. Bøyningsendelsene, som er angitt i skjemaet under, er avhengig av kjønn, tall og kasus. Bøyning skjer etter mønster av 1., 2. eller 3. deklinasjon substantiver. Endelsene i nominativ entall er kjønnsrelaterte ordendelser, ikke egentlige bøyningendelser.

Entall Flertall
Dekl. Kjønn N A G D Ab N A G D/Ab
2 m us,er um i o o i os orum is
1 f a am ae ae a ae as arum is
2 n um - i o o a a orum is
3i

m
f
n
is,er, ns, x
is, ns, x
e, ns, x
em

-
is

is
i

i
i

i
es

ia
es

ia
ium

ium
ibus

ibus
3k

m
f
n
ior #
ior #
ius #
em

-
is

is
i

i
e

e
es

a
es

a
um

um
ibus

ibus

3i, i-stamme bøyningsmønster. 3k, konsonantstamme bøyningsmønster. # adjektiver med samme endelse i alle tre kjønn i nominativ entall.

1. og 2. deklinasjon adjektiver

Adjektivene som ender på -us/er i hankjønn, -a i femininum og -um i intetkjønn bøyes etter henholdsvis 2., 1. og 2. deklinasjon. Disse adjektivene utgjør en meget stor gruppe, f.eks. adamantinus (stålhard; som hører til emaljen), adhaesivus (tilklebet), aqueus (vandig), apertus (åpen), cartilagineus (brusket), causticus (etsende), chronicus (kronisk), coeliacus (som hører til bukhulen), cuneatus (kileformet), cutaneus (som hører til huden), dentatus (forsynt med tenner), diurnus (daglig, om dagen), frigidus (kald), laryngeus (som hører til strupehodet), maculosus (rik på flekker), medianus (midtre), membranaceus (hinneaktig), moribundus (døende), oblongatus (forlenget), palatinus (som hører til ganen), proprius (egen), salivatorius (som angår spytt), styloideus (griffelformet), tympanicus (som hører til trommehulen), urinarius (som angår urin), virulentus (rik på virus, virulent).

Noen av adjektivene som ender på -er i hankjønn beholder e-en i bøyningsstammen, f.eks. asper/aspera/asperum (ru), mens andre adjektiver mister e-en, f.eks. ruber/rubra/rubrum (rød).

Bøyningseksempler 1. og 2. deklinasjon adjektiver:

Entall Flertall
N A G D Ab N A G D/Ab
apertus (åpen, m)
aperta (åpen, f)
apertum (åpen, n)
apertum
apertam
apertum
aperti
apertae
aperti
aperto
apertae
aperto
aperto
aperta
aperto
aperti
aperta
aperta
apertos
apertas
aperta
apertorum
apertarum
apertorum
apertis
apertis
apertis
optimus (best, m)
optima (best, f)
optimum (best, n)
optimum
optimam
optimum
optimi
optimae
optimi
optimo
optimae
optimo
optimo
optima
optimo
optimi
optimae
optima
optimos
optimas
optima
optimorum
optimarum
optimorum
optimis
optimis
optimis
asper (ru, m)
aspera (ru, f)
asperum (ru, n)
asperum
asperam
asperum
asperi
asperae
asperi
aspero
asperae
aspero
aspero
aspera
aspero
asperi
asperae
aspera
asperos
asperas
aspera
asperorum
asperarum
asperorum
asperis
asperis
asperis
ruber (rød, m)
rubra (rød, f)
rubrum (rød, n)
rubrum
rubram
rubrum
rubri
rubrae
rubri
rubro
rubrae
rubro
rubro
rubra
rubro
rubri
rubrae
rubra
rubros
rubras
rubra
rubrorum
rubrarum
rubrorum
rubris
rubris
rubris

3. deklinasjon adjektiver

Bøyning etter i-stammens mønster

De aller fleste adjektivene som bøyes etter mønster av 3. deklinasjons substantiver bøyes i henhold til i-stammen. De fleste av disse adjektivene ender på -is (noen få på -er) i hankjønn, -is i hunkjønn og -e i intetkjønn, f.eks. brevis (kort), facialis (som angår ansiktet), fertilis (fruktbar), mobilis (bevegelig), mollis (bløt), similis (lik), superficialis (overfladisk), virilis (mandig).

Adjektiver som ender på -er i hankjønn: acer (skarp), campester (som angår sletten), celeber (mye besøkt, berømt), celer (hurtig) og paluster (sumpet), silvester (som angår skog). Av disse er det bare celer som beholder e-en i ordstammen i hunkjønn og intetkjønn (celeris/celere), de ander mister den (acris/acre). Celer har også en irregularitet i genitiv flertall hvor det har konsonantstammeendelsen -um.

En del adjektiver har samme endelse i alle tre kjønn i nominativ entall. Det er de som ender på -x, f.eks. simplex (enkel), og de som ender på -ns, f.eks. recens (frisk, ny), inkl. alle presens partisipper, f.eks. aberrans (avvikende) og recurrens (tilbakeløpende). I tillegg par (lik), impar (ulik), dispar (ulik) og uber (fruktbar).

Bøyning etter konsonantstammens mønster

Forholdsvis få adjektiver bøyes etter konsonantstammens mønster. Disse har samme endelse i alle tre kjønn i nominativ entall: anceps (tohodet, dobbelt), biceps (tohodet), bicolor (tofarget), caelebs (ugift), compos (mektig), concolor (ensfarget), concors (enig), degener (utartet), deses (uvirksom), discolor (ulikefarget), dives (rik), expers (fri for), hebes (sløv), particeps (delaktig), pauper (fattig), praeceps (brå), princeps (først), quadrupes (med fire føtter), sospes (uskadet), superstes (som overlever), triceps (trehodet), tricolor (trefarget), vigil (årvåken) og vetus (gammel). Adjektivene inops (ubemidlet), memor (som husker) og immemor (som ikke husker) har vanligvis -i i ablativ entall. Noen adjektiver vakler mellom bøyning etter i-stamme og konsonantstamme, særlig innen medisinerlatinen, f.eks. pubes (voksen) og teres (glatt avrundet).

Adjektivenes komparativer, som i nominativ entall ender på -ior i hankjønn og hunkjønn og -ius i intetkjønn, bøyes etter konsonantstammens mønster, f.eks. anterior (fremre), major (større) og pejor (verre).

Unntak: i noen faste uttrykk har komparativ endelsen -i i stedet for -e i abl. sing., f.eks. a priori (fra tidligere, i utgangspunktet).

Innen medisin og biologi har de greskderiverte adjektivendelsen -oides og -odes (lignende, av G eidos form) for en stor del blitt erstattet av endelsen -oideus, men er fortsatt en del i bruk, særlig innen botanikk og zoologi, men også medisin. Adjektivene med endelsene -oides og -odes har samme endelse i alle tre kjønn i nominativ entall og bøyes etter 3. deklinasjons konsonantsatammemønster, mens adjektivene med endelsen -oideus bøyes etter mønster av 1. og 2. deklinasjon.

Også adjektiver med den greskderiveret endelsen -genes (som stammer fra, som gir opphav til) bøyes etter konsonantstammens mønster.

Bøyningseksempler 3. deklinasjon adjektiver:

Entall Flertall
N A G D Ab N A G D/Ab
brevis (kort, m,f)
breve (kort, n)
brevem
breve
brevis
brevis
brevi
brevi
brevi
brevi
breves
brevia
breves
brevia
brevium
brevium
brevibus
brevibus
acer (skarp, m)

acris (skarp, f)
acrem
acris
acri
acri
acres
acres
acrium
acribus
acre (skarp, n) acre acris acri acri acria acria acrium acribus
celer (hurtig, m)
celeris (hurtig, f)
celerem
celeris
celeri
celeri
celeres
celeres
celerum*
celeribus
celere (hurtig, n) celere celeris celeri celeri celera celera celerum* celeribus
recens (ny, m,f)
recens (ny, n)
recentem
recens
recentis
recentis
recenti
recenti
recenti
recenti
recentes
recentia
recentes
recentia
recentium
recentium
recentibus
recentibus
simplex (enkel,m,f)
simplex (enkel, n)
simplicem
simplex
simplicis
simplicis
simplici
simplici
simplici
simplici
simplices
simplicia
simplices
simplicia
simplicium
simplicium
simplicibus
simplicibus
vetus* (gammel,m,f)
vetus* (gammel, n)
veterem
vetus
veteris
veteris
veteri
veteri
vetere
vetere
veteres
vetera
veteres
vetera
veterum
veterum
veteribus
veteribus
fortior* (sterkere, m,f) fortiorem fortioris fortiori fortiore fortiores fortiores fortiorum fortioribus
fortius* (sterkere,n) fortius fortioris fortiori fortiore fortiora fortiora fortiorum fortioribus
cancroides* (kreft- lignende, m,f) cancroidem cancroidis cancroidi cancroide cancroides cancroides cancroidum cancroidibus
cancroides* (kreft- lignende, n) cancroides cancroidis cancroidi cancroide cancroida cancroida cancroidum cancroidibus
cestodes* (bånd- lignende, m,f) cestodem cestodis cestodi cestode cestodes cestodes cestodum cestodibus
cestodes* (bånd- lignende, n) cestodes cestodis cestodi cestode cestoda cestoda cestodum cestodibus
oncogenes* (svulst- fremkallende, m,f) oncogenem oncogenis oncogeni oncogene oncogenes oncogenes oncogenum oncogenibus
oncogenes* (svulst- fremkallende, n) oncogenes oncogenis oncogeni oncogene oncogena oncogena oncogenum oncogenibus

* Bøyning etter konsonantstammen, -um i genitiv flertall.

Adjektivenes komparasjon

Adjekivenes grunnform kalles positiv. Komparativ fås ved å føye -ior i hankjønn og hunkjønn og -ius i intetkjønn til bøyningsstammen i positiv. Komparativene bøyes etter 3. deklinasjons konsonantstammemønster. Superlativ fås ved å føye -issimus i hankjønn, -issima i hunkjønn og -issimum i intetkjønn til bøyningsstammen i positiv. For adjektiver som ender på -er føyes henholdsvis -rimus, -rima og -rimum til adjektivets positivform i hankjønn. Superlativene bøyes etter 1. og 2. deklinasjon. Superlativ kan uttrykke den høyeste grad ved sammenligning, men også en meget høy grad uten sammenligning. Adjektiver som ender på -ilis får i superlativ tilføyd -limus til bøyningsstammen.

Eksempler på komparasjon av adjektiver

Positiv Komparativ Superlativ
longus (-a, -um; lang)
pulcher (-ra, -rum; pen)
celer (-is, -e; hurtig)
acer (-ris, -re; skarp)
fortis (-, -e; sterk)
facilis (-, -e; lett)
frequens (-, -; hyppig)
simplex (-, -; enkel)
longior (-, -ius; lengre)
pulchrior (-, -ius; penere)
celerior (-, -ius; hurtigere)
acrior (-, -ius; skarpere)
fortior (-, -ius; sterkere)
facilior (-, -ius; lettere)
frequentior (-, -ius; hyppigere)
simplicior (-, -ius; enklere)
longissimus (-a, -um; lengst)
pulcherrimus (-a, -um; penest)
celerrimus (-a, -um; hurtigst)
acerrimus (-a, -um; skarpest)
fortissimus (-a, -um; sterkest)
facillimus (-a, -um; lettest)
frequentissimus (-a, -um; hyppigst)
simplicissimus (-a, -um; enklest)
Noen adjektiver med avvikende komparasjon:
luteus (-a, -um; gul)
magnificus (-a, -um; prektig)
bonus (-a, -um; god)
malus (-a, -um; dårlig, ond)
magnus (-a, -um; stor)
parvus (-a, -um; liten)
vetus (-, -; gammel)
multus (-a, -um; mye)
multi1 (-ae, -a; mange)
posterus (-a, -um; som er bak)
superus (-a, -um; som er oppe)
inferus (-a, -um; som er nede)
exterus (-a, -um; som er ute)
citer (-ra, -rum; nær)
ante3 (før, foran)
in3 (i, inn i)
de3 (ned/bort fra, fra, av, etter)
ultra3 (bortenfor)
prope3 (nær)

magis luteus (-a, -um; mer gul)
magnificentior (-, -ius; prektigere)
melior (-, -ius; bedre)
pejor (-, -us; verre)
major (-, -us; større)
minor (-, -us; mindre)
vetustior (-, -ius; eldre)
plus (-, -; mer)
plures2 (-es, -a; flere)
posterior (-, -ius; bakre)
superior (-, -ius; øvre, høyere)
inferior (-, -ius; nedre)
exterior (-, -ius; ytre)
citerior (-, -ius; nærmere)
anterior (-, -ius; tidligere, fremre)
interior (-, -ius; indre)
deterior (-, -ius; dårligere, verre)
ulterior (-, -ius; bortre)
propior (-, -ius; nærmere)
prior (-, -ius; fremre, først av to)
maxime luteus (-a, -um; mest gul)
magnificentissimus (-a, -um; prektigst)
optimus (-a, -um; best)
pessimus (-a, -um; verst)
maximus (-a, -um; størst)
minimus (-a, -um; minst)
veterrimus (-a, -um; eldst)
plurimus (-a, -um; mest)
plurimi (-ae, -a; flest)
postremus (-a, -um; bakerst)
supremus (-a, -um; øverst, høyest)
infimus (-a, -um; nederst, lavest)
extremus (-a, -um; ytterst)
citimus (-a, -um; nærmest)

intimus (-a, -um; innerst)
deterrimus (-a, -um; dårligst, verst)
ultimus (-a, -um; borterst, sist)
proximus (-a, -um; nærmest)
primus (-a, -um; fremst, først)

1 Flertall av multus.

2 Genitiv flertall plurium.

3 Adverb- og preposisjonsform, tilsvarende adjektiv i positiv mangler.

Substantivering av adjektiver

Noen ord som i utgangspunktet er adjektiver, kan også ha funksjon som substantiver, f.eks.

academicus (akademisk) → academicus (akademiker)

aeger (syk) → aeger (syk person)

studiosus (studerende) → studiosus (en studerende, student)

Mange får intetkjønnsform, f.eks.,

cavus (hul) → cavum (hulrom)

fluidus (flytende) → fluidum (væske)

intestinus (innvendig, indre) → intestinum (det innvendige/indre, tarm)

noen anvendes ofte i flertall, f.eks.

addendus (tilføyd) → addenda (saker/ting tilføyd, tillegg)

adnexus (tilknyttet) → adnexa (tilknyttede strukturer)

varius (variert, forskjelligartet) → varia (forskjellige saker, diverse)

En rekke adjektiver får substantivfunksjon og -form ved utelukkelse av det styrende substantiv, slik at det substantiverte adjektivet representerer en kortform av den opprinnelige termen, f.eks.

febris quartana (fjerdedagsfeber) → quartana

intestinum rectum (den rette tarmen, endetarmen) → rectum

os ilium (tarmbenet) → ilium

remedium depurans (rensende middel) → depurans

remedium solvens (løsende middel) → solvens

tunica mucosa (slimhinne) → mucosa

Preposisjoner

Preposisjoner er ubøyelige ord som settes foran et setningselement (substantiv, pronomen eller egennavn med eller uten tilhørende adjektiv) for å angi dets forhold til andre ord i setningen. Preposisjonene på latin styrer akkusativ eller ablativ, dvs. at det etterfølgende substantiv og adjektiv settes i disse kasus. Preposisjoner har ulik betydning avhengig av sammenhengen de er brukt i (se eksempler).

Preposisjoner som styrer akkusativ (med eksempler)

ad til, ved (dislocatio ad latus forskyvning til siden; usque ad os like til benet; ad mortem til døden; ad libitum til behag, etter behag; ad usum proprium til eget bruk; ad tempus til rett tid; ad oculos ved (hjelp av) øynene; ad lumen ved lys)

adversus mot (adversus montem mot fjellet)

ante før, foran (ante partum før fødselen; ante hortum foran hagen)

apud hos, ved (apud villam ved landstedet; apud 100 ℃C ved 100 ℃C; apud me hjemme hos meg)

circa/circum omkring (circa primam horam omkring den 1. timen; circa quingenta grammata omkring 500 gram; circum forum omkring plassen/torget)

circiter omkring (circiter meridiem omkring middagstid; circiter haec loca her omkring, her i nærheten)

cis/citra på denne siden av, innen, før, uten (cis montem på denne siden av fjellet; cis dies paucos innen få dager; citra mare på denne siden av havet; citra juventam før ungdomstiden; citra dolorem uten smerte)

contra mot, midt imot, rett overfor, på motsatt side/måte (remedium contra pruritum middel mot kløe; contra naturam mot naturen; contra portum midt imot havnen; contra caput på motsatt side av hodet)

erga mot, med hensyn til (bonitas erga homines godhet mot menneskene; odium erga te hat mot deg)

extra utenfor, utenom, utover, uten, unntatt (extra corpus utenfor kroppen; extra modum utover målet; extra culpam uten skyld; extra me unntatt meg)

infra nedenfor, under (infra oculum nedenfor øyet; infra duo milia under to tusen)

inter mellom, blant, under, i løpet av (inter dentes mellom tennene; inter homines blant mennesker; inter noctem under natten)

intra innenfor, inne i, innen, i løpet av (intra muros innenfor murene; intra legem innenfor loven; intra dentem inne i tannen; intra decem annos innen ti år; intra vitam i løpet av livet; intra partum i løpet av fødselen)

juxta ved siden av, nær (juxta renem ved siden av nyren; juxta finem vitae nær livets slutt)

ob foran, for, på grunn av, mot (ob oculos foran øynene; ob benficium for tjenesten; ob metum på grunn av frykt; ob Romam mot Roma)

per gjennom, i, på, i løpet av, under, ved hjelp av, på grunn av (per os gjennom munnen; per annos gjennom år; per somnum i søvne, under søvnen; per se i og for seg, på egen hånd, alene; per vias på veiene; per idem tempus på samme tid; per pedes på føttene, til fots; per litteras ved hjelp av skrift, skriftlig; per imprudentiam på grunn av ubetenksomhet, uforvarende)

post etter, bak (post mortem etter døden; post operationem etter operasjonen; post tergum bak ryggen)

praeter forbi, langs, utover, imot, unntatt (praeter oculos forbi øynene; praeter radices langs røttene; praeter spem (ut)over forventning; praeter naturam imot naturen; omnes praeter me alle unntatt jeg)

prope nær (prope locum nær stedet; prope maturitatem nær modenhet)

propter nær ved, ved siden av, på grunn av, som følge av (propter focum nær ved arnestedet; propter rivem ved siden av bekken; propter timorem på grunn av frykt; post, non propter etter, ikke som følge av)

quoad med hensyn til, angående (quoad sanationem med hensyn til helbredelse; quoad tempus angående tiden)

secundum langs, like bak/etter, ifølge, til fordel for (secundum oram langs kysten; vulnus secundum aurem sår like bak øret; secundum haec etter dette; secundum te etter deg; secundum naturam ifølge naturen, naturlig; secundam causam nostram til fordel for vår sak, i vår favør)

supra over, ovenfor, mer enn, før (supra cervicem over/ovenfor halsen; supra modum over/mer enn målet; supra duo milia over/mer enn to tusen; supra cenam før middagsmåltidet)

trans på den andre siden av, bortenfor, over (trans montem på den andre siden av fjellet; trans mare bortenfor/over havet)

ultra på den ander siden av, utover (ultra urbem på den andre siden av byen; ultra fines utover grensene; ultra biennium utover to år)

Preposisjoner som styrer ablativ (med eksempler)

ab, a, abs fra, av (ab initio fra begynnelsen; a priori fra tidligere, i utgangspunktet; a dato fra denne dag; ab humo av jord, abs te av/fra deg)

absque uten, unntatt (absque quaestione uten spørsmål, absque cauda uten halen, absque paucis dentibus unntatt noen få tenner)

coram i nærvær av, foran (coram amicis i nærvær av venner; coram populo foran folket)

cum med, sammen/samtidig med (cancer cum metastase kreft med spredninger; cum amicis sammen med venner; cum ortu solis samtidig med solens oppgang, ved soloppgang)

de bort/ned fra, fra, av, etter, om (de collo pendere henge ned fra halsen; de manu fra hånden; de prima hora fra første time; homo de plebe menneske av folket; de prandio etter måltidet; de humani corporis fabrica om den menneskelige kropps bygning (bok av Andreas Vaselius, 1543))

ex, e fra, ut/bort fra, av, etter, ifølge, på grunn av (foetor ex ore stank fra munnen, dårlig ånde; ex arido ut fra land; ex eo tempore fra den tid; ex auro av gull; ex sententia etter ønske; ex officio ifølge stillingen; ex vulnere på grunn av såret)

prae foran, fremfor, for (prae horto foran hagen; prae se ferre "bære fremfor seg", vise; prae manu for hånden; prae metu for (på grunnav) frykt)

pro for, foran (pro anno for året, per år; pro die for dagen, per dag; pro dosi for (hver) dose, per dose; pro usu medicinali for/til medisinsk bruk; pro analysis for/til analyse; pro forma for formen; pro muro foran muren)

sine uten (os sine dentibus munn uten tenner; scarlatina sine exanthemate skarlagensfeber uten utslett; sine dubio uten tvil)

tenus inntil (vulneribus tenus inntil sår/blods; verbo tenus inntil ord/tale, muntlig)

Preposisjoner som styrer både akkusativ og ablativ (med eksempler)

in (akk.) til, inn i, mot (in absurdum (inn) til/i det urimelige; in os inn i munnen; divide in partes aequales dele (inn) i like deler; in infinitum (inn) i det uendelige; in orientem mot øst/Østen)

in (abl.) i, på, ved, hos, blant (in ore i munnen; in tempore i rett tid; in vivo i livet; in vitro i glass (ikke i livet); in loco, in situ på stedet; in mente i minnet; in morte ved døden; in hominibus hos/blant mennesker; in bonis blant goder)

sub (akk.) inn under, henimot (sub cutem inn under huden; sub mortem henimot døden; sub noctem henimot natten)

sub (abl.) under (sub cute under huden; sub lingua under tungen; sub partu under fødselen; sub nocte under natten)

super (akk.) over, ovenfor, oppå, mer enn, i løpet av (super caput levare løfte over/ovenfor/oppå hodet; super modum over/mer enn målet; super cenam i løpet av middagsmåltidet)

super (abl.) over, ovenfor, oppå, ved, om, angående (super capite pendere henge over/ovenfor/oppå hodet; super media nocte ved midnatt; super re om/angående saken)

Tallord

Det er fem kategorier tallord:

Kategori Eksempel Svar på spørsmål
Grunntall En, to, tre, osv. Hvor mange?
Ordenstall Den første, den andre, osv. Hvilken i rekken?
Fordelingstall En til hver, to til hver, osv. Hvor mange til hver?
Fordelingstall En om gangen, to om gangen,osv. Hvor mange om gangen?
Talladverb En gang, to ganger, osv. Hvor mange ganger?
Talladjektiv Enkel, dobbel, tredobbel, osv. Hvor mange ganger samme mengde?

Grunntall med tilhørende ordenstall, fordelingstall og talladverb:

Arabisk tall Romertall Grunntall Ordenstall Fordelingstall Talladverb
1 I unus (-a, -um) primus (-a, -um) singuli (-ae, -a) semel
2 II duo (-ae, -o) secundus bini (-ae, -a) bis
3 III tres (-, trias) tertius terni ter
4 IV quattuor quartus quaterni quater
5 V quinque quintus quini quinquies
6 VI sex sextus seni sexies
7 VII septem septimus septeni septies
8 VIII octo octavus octoni octies
9 IX novem nonus noveni novies
10 X decem decimus deni decies
11 XI undecim undecimus undeni undecies
12 XII duodecim duodecimus duodeni duodecies
13 XIII tredecim tertius decimus terni deni terdecies
14 XIV quattuordecim quartus decimus quaterni deni quaterdecies
15 XV quindecim quintus decimus quini deni quinquisdecies
16 XVI sedecim sextus decimus seni deni sexiesdecies
17 XVII septendecim septimus decimus septeni deni spetiesdecies
18 XVIII duodeviginti duodevicesimus duodeviceni duodevicies
19 XIX undeviginti undevicesimus undeviceni undevicies
20 XX viginti vicesimus viceni vicies
21 XXI viginti unus1 vicesimus primus singuli viceni semelt vicies
29 XXIX undetriginta undetricesimus undetriceni undetricies
30 XXX triginta tricesimus triceni tricies
40 XL quadraginta quadragesimus quadrageni quadragies
50 L quinquaginta quinquagesimus quinquageni quinquagies
60 LX sexaginta sexagesimus sexageni sexagies
70 LXX septuaginta septuagesimus septuageni septuagies
80 LXXX octoginta octogesimus octogeni octogies
90 XC nonaginta nonagesimus nonageni nonagies
100 C centum centesimus centeni centies
200 CC ducenti ducentesimus duoceni ducenties
300 CCC trecenti trecentesimus treceni trecenties
400 CD quadringenti quadringentesimus quadringeni quadringenties
500 D quingenti quingentesimus quingeni quingenties
600 DC sescenti sescentesimus sesceni sescenties
700 DCC septingenti septingentesimus septingeni sepingenties
800 DCCC octingenti octingentesimus octingeni octingenties
900 CM nongenti nongentesimus nongeni nongenties
1000 M mille millesimus milleni, singula milia milies
2000 MM, IIM duo milia bis2 millesimus bina milia bis2 milies

1 Alternativt unus et viginti

2 Talladverb

Grunntallene 4–100 og 1000 er ubøyelige, de andre bøyes. Grunntallene 200–900 bøyes som adjektiver av 1. og 2. deklinasjon i flertall, f.eks. er nominativformen av 200 ducenti i hankjønn, ducentae i hunkjønn og ducenta i intetkjønn. Fra og med 2000 bøyes milia som et substantiv i intetkjønn flertall etter 3. deklinasjons i-stammemønster, dvs. milium i genitiv flertall og milia i akkusativ flertall. Det substantivet som tall med milia angir mengden av står i genitiv, f.eks. heter to tusen fugler duo milia avium (to tusen av fugler).

Ordenstallene bøyes som adjektiver av 1. og 2. deklinasjon, f.eks. er nominativformen av "den andre" secundus i hankjønn, secunda i hunkjønn og secundum i intetkjønn.

Fordelingstallene bøyes som adjektiver av 1. og 2. deklinasjon i flertall, f.eks. er nominativformen av «en til hver»/«en om gangen» singuli i hankjønn, singulae i hunkjønn og singula i intetkjønn.

Talladverbene er som andre abverb ubøyelige.

Talladjektivene simplex (enkel), duplex (dobbel), triplex (tredobbel), quadruplex (firedobbel), osv. bøyes som adjektiver av 3. deklinasjon, i-stammen, med samme endelse i alle tre kjønn i nominativ entall. I farmasilatinen brukes endelsen -plus i stedet for -plex, f.eks. duplus

Bøyningseksempler tallord

Entall Flertall
N A G D Ab N A G D/Ab
Grunntall:
unus (1, m)
una (1, f)
unum (1, n)

unum
unam
unum

unius
unius
unius

uni
uni
uni

uno
uno
uno
duo (2, m)
duae (2, f)
duo (2, n)
duos
duas
duo
duorum
duarum
duorum
duobus
duabus
duobus
tres (3, m)
tres (3, f)
tria (3, n)
tres
tres
tria
trium
trium
trium
tribus
tribus
tribus
ducenti (200, m)
ducentae (200, f )
ducenta (200, n)
ducentos
ducentas
ducenta
ducentorum
ducentarum
ducentorum
ducentis
ducentis
ducentis
nongenti (900, m)
nongentae (900, f)
nongenta (900,n)
nongentos
nongentas
nongenta
nongentorum
nongentarum
nongentorum
nongentis
nongentis
nongentis
duo milia (2000, n) duo milia duorum milium duobus milibus
Ordenstall:
nonus (9., m)
nona (9., f)
nonum (9., n)

nonum
nonam
nonum

noni
nonae
noni

nono
nonae
nono

nono
nona
nono

noni
nonae
nona

nonos
nonas
nona

nonorum
nonarum
nonorum

nonis
nonis
nonis
Fordelingstall:
(en til hver/en om gangen, m)
(en til hver/en om gangen, f)
(en til hver/en om gangen, n)

singuli
singulae
singula

singulos
singulas
singula

singulorum
singularum
singulorum

singulis
singulis
singulis
(to til hver/to om gangen, m)
(to til hver/to om gangen, f)
(to til hver/to om gangen, n)
bini
binae
bina
binos
binas
bina
binorum
binarum
binorum
binis
binis
binis

Adverb

Et adverb beskriver et verb eller et adjektiv. Adverbene bøyes ikke. Et adverb dannes fra et adjektiv ved at det til adjektivets bøyningsstamme legges:

a) -e eller -o for adjektiv som bøyes etter 1. og 2. deklinasjon, f.eks. longe (langt; av longus), libere (fritt; av liber), pulchre (pent; av pulcher, bøyningsstamme pulchr-) og subito (plutselig; av subitus).

b) -iter for adjektiv som bøyes etter 3. deklinasjon, f.eks. acriter (skarpt; av acer, bøyningsstamme acr-), celeriter (hurtig; av celer), fortiter (sterkt; av fortis) og simpliciter (enkelt; av simplex, bøyningsstamme simplic-).

c) -er for adjektiv der bøyningsstammen ender på –nt, f.eks. frequenter (hyppig; av frequens, bøyningsstamme frequent-).

Noen adverb benytter direkte adjektivets form i intetkjønn, f.eks. ceterum (ellers, forøvrig; av ceterus), solum (bare, eneste; av solus), facile (lett; av facilis) og recens (nylig).

En hel rekke adverb er ikke avledet av adjektiv, f.eks. antea (tidligere), postea (senere), cras (i morgen), diu (lenge), interdum (iblant), hic (her), ibi (der), alibi (annensteds), ita (så, slik), partim (delvis), plane (tydelig), saepe (ofte), semper (alltid), statim (straks), satis (nok) og vix (neppe).

Komparasjon av adverb

Adverbene kompareres. Som komparativ brukes adjektivets komapartivform i intetkjønn, og som superlativ brukes adjektivets superlativform med endelsen -e i stedet for -us.

Positiv Komparativ Superlativ
longe (langt)
pulchre (pent)
libere (fritt)
fortiter (sterkt)
acriter (skarpt)
celeriter (hurtig)
frequenter (hyppig)
facile (lett)
longius (lenger)
pulchrius (penere)
liberius (friere)
fortius (sterkere)
acrius (skarpere)
celerius (hurtigere)
frequentius (hyppigere)
facilius (lettere)
longissime (lengst)
pulcherrime (penest)
liberissime (friest)
fortissime (sterkest)
acerrime (skarpest)
celerissime (hurtigst)
frequentissime (hyppigst)
facillime (lettest)
Noen adverb med avvikende komparasjon:
bene (godt, vel)
male (dårlig, slett)
multum (mye)
parum (for lite)
melius (bedre)
pejus (dårligere)
plus (mer)
minus (enda mindre)
optime (best)
pessime (dårligst)
plurimum (mest)
minime (aller minst)

Konjunksjoner

Konjunksjoner er ubøyelige og binder sammen ord, setningsdeler eller setninger. Noen eksempler:

et, -que, atque (ac) og

et....et, -que....et både....og

et, etiam også, endog

tum....tum snart....snart

cum....tum så vel....som

neque (nec) og ikke

neque (nec)....neque (nec) verken....eller

aut, vel, sive (seu) eller

aut....aut enten....eller

vel....vel, sive (seu)....sive (seu) enten....eller, dels....dels

at, autem, sed men

tamen dog, likevel

enim, etenim, nam, namque for, jo

ergo, igitur, itaque altså, derfor

Pronomen

Pronomen henviser til eller står i stedet for noen eller noe i en situasjon.

Personlige pronomen

ego jeg, tu deg, is han, ea hun, id den, det, nos vi, vos dere, ii/eae/ea de

Entall Flertall
N A G D Ab N A G D/Ab
ego (jeg)
tu (du)
is (han)
ea (hun)
id (den/det)
me
te
eum
eam
id
mei
tui
eius
eius
eius
mihi
tibi
ei
ei
ei
me
te
eo
ea
eo
nos (vi)
vos (dere)
ii (ei) (de)
eae (de)
ea (de)
nos
vos
eos
eas
ea
nostri
vestri
eorum
earum
eorum
nobis
vobis
iis (eis)
iis (eis)
iis (eis)

Påpekende (demonstrative) pronomen

is, ea, id han, hun, den/det, ii (ei), eae, ea de (se personlige pronomen)

hic, haec, hoc denne, dette

ille, illa, illud den, det, han, hun

iste, ista, istud den/det der, han/hun der

ipse, ipsa, ipsum selv

idem, eadem, idem den/det samme

Entall Flertall
N A G D Ab N A G D/Ab
hic (m)
haec (f)
hoc (n)
hunc
hanc
hoc
huius
huius
huius
huic
huic
huic
hoc
hac
hoc
hi
hae
haec
hos
has
haec
horum
harum
horum
his
his
his
ille (m)
illa (f)
illud (n)
illum
illam
illud
illius
illius
illius
illi
illi
illi
illo
illa
illo
illi
illae
illa
illos
illas
illa
illorum
illarum
illorum
illis
illis
illis
iste (m)
ista (f)
istud (n)
istum
istam
istud
istius
istius
istius
isti
isti
isti
isto
ista
isto
isti
istae
ista
istos
istas
ista
istorum
istarum
istorum
istis
istis
istis
ipse (m)
ipsa (f)
ipsum (n)
ipsum
ipsam
ipsum
ipsius
ipsius
ipsius
ipsi
ipsi
ipsi
ipso
ipsa
ipso
ipsi
ipsae
ipsa
ipsos
ipsas
ipsa
ipsorum
ipsarum
ipsorum
ipsis
ipsis
ipsis
idem (m)
eadem (f)
idem (n)
eundem
eandem
idem
eiusdem
eiusdem
eiusdem
eidem
eidem
eidem
eodem
eadem
eodem
iidem/idem
eaedem
eadem
eosdem
easdem
eadem
eorundem
earundem
eorundem
iisdem/isdem
iisdem/isdem
iisdem/isdem

Refleksivt pronomen

se seg

Entall og flertall
N A G D Ab
se (seg) se sui sibi se (sese)

Relative pronomen

qui, quae, quod som

Entall Flertall
N A G D Ab N A G D/Ab
qui (m)
quae (f)
quod (n)
quem
quam
quod
cuius
cuius
cuius
cui
cui
cui
quo
qua
quo
qui
quae
quae
quos
quas
quae
quorum
quarum
quorum
quibus/quis
quibus/quis
quibus/quis

Eiendomspronomen

meus, mea, meum min, tuus, tua, tuum din, suus, sua, suum sin, hans, hennes, dens, dets, deres (også 3. person flertall), noster, nostra, nostrum vår, vester, vestra, vestrum deres

Eiendomspronomenen bøyes som adjektiv av 1. og 2. deklinasjon:

Spørrepronomen

quis/qui, quis/quae, quid/quod hvem, hvilken

uter, utra, utrum hvem/hvilken av de to?

Entall Flertall
N A G D Ab N A G D/Ab
qui (m, adj.)
quis (m, subst.)
quem cuius cui quo qui quos quorum quibus/quis
quae (f, adj.)
quis (f, subst.)
quam cuius cui qua quae quas quarum quibus/quis
quod (n, adj.)
quid (n, subst.)
quod cuius cui quo quae quae quorum quibus/quis
uter (m) utrum utrius utri utro utri utros utrorum utris
utra (f) utram utrius utri utra utrae utras utrarum utris
utrum (n) utrum utrius utri utro utra utra utrorum utris

Ubestemte pronomen

quis/qui, quae/qua, quid/quod noen

aliquis/aliqui, aliqua, aliquid/aliquod noen

alius, alia, aliud en annen, noe annet

alter, altera, alterum den ene eller den andre av to, andre, annen

Entall Flertall
N A G D Ab N A G D/Ab
qui (m, adj.)
quis (m, subst.)
quem cuius cui quo qui quos quorum quibus/quis
qua (f, adj.)
quae (f, subst.)
quam cuius cui qua quae quas quarum quibus/quis
quod (n, adj.)
quid (n, subst.)
quod cuius cui quo quae/qua quae/qua quorum quibus/quis
aliqui (m, adj.)
aliquis (m, subst.)
aliquem alicuius alicui aliquo aliqui aliquos aliquarum aliquibus/aliquis
aliquod (n, adj.)
aliquid (n, subst.)
aliquod alicuius alicui aliquo aliqua aliqua aliquorum aliquibus/aliquis
alius (m) alium alterius/alius alii alio alii alios aliorum aliis
alia (f) aliam alterius/alius alii alia aliae alias aliarum aliis
aliud (n) aliud alterius/alius alii alio alia alia aliorum aliis
alter (m) alterum alterius alteri altero alteri alteros alterorum alteris
altera (f) alteram alterius alteri altera alterae alteras alterarum alteris
alterum (n) alterum alterius alteri altero altera altera alterorum alteris

Eksempler på andre ubestemte pronomen:

nemo ingen (brukt substantivisk og adjektivisk)

neuter ingen (av to)

nullus/nulla/nullum ingen (brukt substantivisk og adjektivisk)

quisque (m, subst. og adj.), quaeque (f, subst. og adj.), quidque (n, subst,), quodque (n, adj.) enhver (bøyes som quis og med endelse –que)

uterque, utraque, utrumque hver av to, begge

EKSEMPLER PÅ MEDISINSKE OG BIOLOGISKE TERMER

Svært mange latinske betegnelser innen medisin og biologi, f.eks. anatomiske strukturer, sykdommer, preparater/legemidler/droger, plante- og dyrenavn, består av ett eller flere substantiver, ofte kombinert med ett eller flere adjektiver. Adjektivet får samme kjønn, tall og kasus som det substantivet det hører til og står som regel etter substantivet. Nedenfor følger noen eksempler med grammatisk analyse (S = substantiv, A = adjektiv, P = preposisjon, N = nominativ, G = genitiv, Ak = akkusativ, Ab = ablativ, m = maskulinum (hankjønn) f = femininum (hunkjønn), n = nøytrum (intetkjønn), s = singularis (entall), p = pluralis (flertall)).

septum
SnNs
(skillevegg)
nasi
SmGs
(nesens)
= nesens skillevegg, neseskilleveggen
cortex
SmNs
(bark)
cerebri
SnGs
(hjernens)
= hjernens bark, hjernebarken
musculus
SmNs
(muskel)
masseter
SmNs
(en som tygger)
= tyggemuskel
musculus
SmNs
(muskel)
levator
SmNs
(en som løfter)
labii
SnGs
(leppens)
superioris
AnGs
(øvre)
= overleppens løftemuskel
vena
SfNs
(vene)
cerebri
SnGs
(hjernen)
magna
AfNs
(stor)
= hjernens store vene (adjektivet magna hører til substantivet vena)
genu
SnNs
(kne)
dextrum
AnNs
(høyre)
= høyre kne
medulla
SfNs
(marg)
glandulae
SfGs
(kjertelens)
suprarenalis
AfGs
(som ligger over nyren)
= binyrens marg, binyremargen
cornu
SnNs
(horn)
majus
AnNs
(stor)
ossis
SnGs
(benets)
hyoidei
AnGs
(υ-lignende)
= tungebenets store horn, store tungebenshorn (tungebenet har en form som ligner den greske bokstaven ypsilon, υ)
pneumonia
SfNs
(lungebetennelse)
acuta
AfNs
(akutt)
cum
P
(med)
pleuritide
SfAbs
(pleuritt)
= akutt lungebetennelse med pleuritt (cum styrer ablativ)
haemorrhagia
SfNs
(blødning)
post
P
(etter)
partum
SmAks
(fødsel)
= blødning etter fødsel, postpartumblødning (post styrer akkusativ)
psychosis
SfNs
(psykose)
ex
P
(fra, av)
intoxicatione
SfAbs
(forgiftning)
alcoholica
AfAbs
(som angår alkohol)
= psykose pga. alkoholforgiftning (ex styrer ablativ)
tumores
SmNp
(svulster)
maligni
AmNp
(ondartede)
abdominis
SnGs
(bukens)
= ondartede buksvulster
balsamum
SnNs
(balsam)
peruvianum
AnNs
(peruviansk)
= perubalsam
unguentum
SnNs
(salve)
acidi
SnGs
(syrens)
salicylici
AnGs
(som angår salisyl)
cum
P
(med)
sulfure
SnAbs
(svovel)
= salicylsyresalve med svovel (cum styrer ablativ)
Musca
SfNs
(flue)
domestica
AfNs
(som angår hus)
= husflue
Lynx
SmfNs
(gaupe)
lynx
SmfNs
(gaupe)
= vanlig/eurasisk gaupe
Avena
SfNs
(havre)
sativa
AfNs
(dyrket)
= vanlig/dyrket havre
Saxifraga
SfNs
(sildre)
nivalis
AfNs
(som angår snø)
= snøsildre (plante)