Komma

Komma setter vi først og fremst for å markere at det skulle vært en liten pause i setningen dersom den var blitt uttalt. Slike pauser gjør vi når vi snakker for å markere hva som henger sammen, og kommaene skal være en erstatning for talespråkets pauser og setningsintonasjon.

Kommareglene i norsk bygger på to prinsipper, grammatisk kommasetting og pausekommasetting. Disse prinsippene kan av og til gi forskjellig resultat. Det er derfor ikke alltid slik at et komma er riktig eller feil. Når de to prinsippene kolliderer, er det fornuftig å velge det alternativet som ikke hindrer den naturlige flyten i setningen, og som gjør det tydeligst hvordan setningen skal tolkes.

Komma skal hjelpe leseren til å finne ut av hvilke ord som hører sammen i ledd, og hvilke som ikke gjør det. Slik kommasetting kan kalles tydelighetskomma.

Kommareglene i norsk er ikke endelige og absolutte, slik som i mange andre språk, men er ment som retningslinjer for den som skriver. Dersom en mener at et komma vil gjøre teksten tyngre å lese, kan en utelate det. Gjør det derimot teksten lettere å lese, bør en bruke det, selv om det ikke er i samsvar med de grammatiske reglene.

Innhold

Hva er en setning?
Helsetning og leddsetning
Ikke-prøve
Kommareglene Kommaleksikon

Komma er det tegnet som folk flest strever mest med når de skal skrive, og det er det tegnet som forårsaker flest tegnsettingsfeil. Kommaet er egentlig ikke det viktigste av tegnene, det er svært sjelden at komma volder tolkningsproblemer, men fordi mange føler seg usikre i bruken og ønsker å bli tryggere, blir kommareglene behandlet forholdsvis grundig her.

Dersom en vil lære grammatisk kommasetting, må en ha en viss ferdighet i grammatisk analyse, det vil si en må kunne se hvor en setning begynner, og hvor den slutter, og en må kjenne forskjellen på leddsetninger og helsetninger.

Den oppgaven kommaene i en tekst har, er å markere intonasjonen eller pausene i tale. Det gjelder for så vidt de fleste tegn, men kommaet er det som oftest forekommer innenfor setningsgrensene, og dermed vil det også vise hvordan setninger skal deles opp. Kommaet viser hvilke ledd som hører sammen, og hvilke som ikke gjør det. De fleste har lært på skolen at kommaet kan være livsviktig, eksemplifisert med den dramatiske setningen:

Heng ham ikke, vent til jeg kommer!

Eller

Heng ham, ikke vent til jeg kommer!

Det er nok sjelden at et komma har så store følger som her, men eksemplene viser tydelig hvordan kommaet følger setningsintonasjonen. I den første vil vi heve stemmen og lage en liten pause etter ikke, det signaliserer at nektingsadverbialet ikke gjelder verbet henge, mens det i den andre setningen nekter verbet vente. Dermed blir tolkningen av de to setningene fatalt forskjellig.

Hva er en setning?

Enhver velformet setning inneholder et subjekt (noen som handler eller utfører noe) og et verbal (noe som utføres eller skjer). Det viktigste leddet er verbalet; det uttrykker handlingen eller den tilstanden som er beskrevet i setningen. For å finne frem til verbalet kan vi spørre: Hva skjer? Svaret bør da bli det leddet som er verbal i setningen. I en vanlig setning i aktiv er subjektet den eller det som utfører den handlingen verbalet uttrykker. Vi finner subjektet ved å spørre med hvem/hva + verbalet. Svaret på spørsmålet blir subjektet.

Metoden kan illustreres med følgende setningsanalyse:

Kjell Hansen redigerer bladet.

Hva skjer? redigerer = verbal
Hvem redigerer? Kjell Hansen = subjekt

Helsetning og leddsetning

Vi kommer ikke utenom skillet mellom helsetninger og leddsetninger dersom vi vil sette komma riktig. Mange synes det er uoverkommelig vanskelig, men det finnes visse hjelpeknep. Helsetninger er setninger som danner et selvstendig uttrykk som kan stå alene mellom to store skilletegn. Leddsetninger er, som navnet sier, ledd i andre setninger, enten i en helsetning eller i en annen leddsetning.

Det stykke tekst som står mellom to store skilletegn i en velformet tekst, kalles en ytring. En ytring kan dermed bestå enten av bare en enkelt helsetning, av flere helsetninger koblet sammen, eller av en helsetning som har en eller flere leddsetninger inni seg, eventuelt koblet sammen med andre helsetninger, som også kan ha andre leddsetninger inni seg. Og inni disse leddsetningene kan det faktisk være andre leddsetninger.

Når ytringene er enkle, er det sjelden problematisk å sette komma, men når de er kompliserte, som en mangedelt russisk dukke, kan man lett bli usikker på hvor kommaene skal plasseres. Og det er nettopp i slike tilfeller at rett komma er ganske viktig, for jo mer kompliserte setningsstrukturer vi har, desto viktigere funksjon har kommaet for tolkningen. Et godt råd er det derfor å forsøke å unngå å lage altfor kompliserte og lange ytringer. I praksis vil det si at det kan være bedre å sette punktum enn komma dersom vi ikke finner ut av setningsstrukturene, for da er sannsynligvis ytringen temmelig komplisert. (Merk at et slikt punktum selvfølgelig innebærer at selve setningsoppbygningen også må endres!)

Ikke-prøve

Dersom vi ikke synes det er lett å finne ut av om en setning er leddsetning eller helsetning, kan det være en hjelp å sette inn et adverbial i setningen, for eksempel ikke, og se hvordan det vil plassere seg i forhold til det finitte (tilbøyde) verbet.

Dersom ikke kommer foran verbalet, har vi en leddsetning.

Dersom ikke kommer bak verbalet, har vi en helsetning.

Hvis reglene ikke blir overholdt (= leddsetning),

vil vi ikke spille videre (helsetning).

Dersom vi har en setningskonstruksjon som består av mer enn en enkelt setning, for eksempel en helsetning med en leddsetning, kan vi bruke ikke-prøven for å finne hva er hva:

Da Kjell Hansen redigerte bladet, økte opplaget voldsomt.

Vi ser at det er to ting som skjer her, redigere og øke. Da kan vi anta at det er to setninger med hvert sitt verbal. Til den første delen kan vi stille spørsmålet: Hva skjer? Svaret blir redigerer. For å finne subjektet spør vi: hvem redigerer? Svaret blir Kjell Hansen. På samme måten finner vi at økte er verbalet i den andre delen, med subjektet opplaget. Vi har altså to setninger fordi vi har to verbaler med hvert sitt subjekt. Neste skritt er å finne ut hva slags type setninger dette er. Dersom vi setter ikke inni den første setningen, blir den slik:

Da Kjell Hansen ikke redigerte bladet …

Vi ser at ikke kommer foran verbalet, altså er det en leddsetning. Den andre setningen blir slik:

… økte ikke opplaget voldsomt

Nektingsadverbialet kommer her bak verbalet, og det tyder på at det er en helsetning.

Når vi bruker ikke-prøven, kan vi ikke vente å få innholdsmessig fornuftige setninger hver gang. Poenget er bare å finne ut hvor ikke (eller for den saks skyld et annet adverbial som nesten eller kanskje) kunne ha stått. Det er altså setningsstrukturen som ligger til grunn for vurderingen, ikke setningsinnholdet. Grunnen til at ikke-prøven gir oss hjelp til å finne ut om vi har en leddsetning eller en helsetning, er at de to typene setninger har forskjellig rekkefølge på leddene. I helsetninger står en viss type adverbialer bak verbalet, i leddsetninger står de foran. En slik hjelperegel er ikke helt uten unntak (for eksempel kan at-setninger ha helsetningsleddstilling), men som regel stemmer den for normalisert skriftspråk.

Kommareglene

De fleste kommareglene følger grammatisk struktur, og reglene navngis etter dette forholdet.

Regel 1: Komma etter leddsetning som står foran helsetning

Dersom en leddsetning kommer foran en helsetning, skal det være komma mellom leddsetningen og helsetningen.

Denne kommaregelen samsvarer som regel godt med pausekomma og med setningsintonasjonen (vi hever stemmen), slik at det er sjelden vi vil gjøre fravik fra regelen:

Da regnet kom, var alt høyet i hus.

Fordi planen kan virke litt forvirrende, har vi laget en minikalender på siste side.

Hvis det blir regn i kveld, går vi på kino.

Som vi allerede har nevnt, skal det være dans etterpå.

Lange preposisjonsuttrykk foran helsetningen

Noen ganger setter vi komma selv om det som står foran helsetningen, ikke er en formell leddsetning. Det gjelder særlig lange preposisjonsuttrykk som innholdsmessig kan svare til en egen leddsetning:

For å kunne delta på hele seminaret og også få lunsj, må man betale en avgift på 50 kroner.

(Slike lange preposisjonsuttrykk kan ofte med fordel skrives om til egne leddsetninger. Stilen blir da mer muntlig og lettere å forstå, fordi subjektet da må nevnes. Dermed blir stilen mer personlig, jevnfør Godt språk. )

Regel 2: Komma mellom sideordnede setninger

Merk at de to sideordnede setningene kan være to helsetninger eller to leddsetninger. Hovedpoenget er at de er av samme type og er forbundet med konjunksjon (og, eller, men, for).

Helsetning + helsetning

Vi må vite hvor mange som kommer, og sekretariatet ber interesserte melde seg på innen 16. september.

Hans nyeste bok bærer tittelen Kjærlighetens irrganger, og den handler om Bjørnson og Ibsen.

Hvordan kan vi utvikle begreper om validitet, og hvilke begrunnelser kan gis for en kvalitativ metode?

Spis maten din, og gå og legg deg!

I det siste eksempelet kan vi velge å sløyfe kommaet fordi setningene er så korte at det ikke er nødvendig å lage pause eller endre intonasjonen her. Om vi velger å sette komma eller ikke, antyder noe om hvordan vi mener setningen bør uttales. Innholdet i de sideordnede setningene har også betydning for kommasettingen. Dersom de er innholdsmessig nær beslektet eller til sammen kan sies å utgjøre en enhet, er det rimeligst å sløyfe kommaet:

Slå opp i tabellen og finn gjennomsnittet.

Leddsetning + leddsetning

At vi må vite hvor mange som kommer, og at sekretariatet ber interesserte melde seg på innen 16. september, håper vi dere har forståelse for.

Hvis du har tid og lyst, og hvis du har råd til det, er du hjertelig velkommen.

Trygdet som er yngre enn 16 år, og som ikke er trygdet med rett til sykepenger, skal få attføringspenger.

Vi må vite hvem som snakket, hva han uttalte, og hvorfor han tok ordet.

Hvis subjunksjonen ikke blir gjentatt, bør vi heller ikke sette komma:

Hvis du har tid og lyst og du har råd til det, er du hjertelig velkommen.

Trygdet som er yngre enn 16 år og ikke trygdet med rett til sykepenger, skal få attføringspenger.

Nytt verbal

Det er ikke vanlig å sette komma dersom det kommer et nytt verbal til det samme subjektet i en setning, særlig hvis verbalene er korte og enkle:

Han skravler og ler støtt.

Det gjelder særlig dersom det bare er nytt hovedverb til det samme hjelpeverbet:

Sekretariatet i Norsk språkråd har gått igjennom manuskriptet og kommet med mange merknader og ellers bistått med råd og hjelp i arbeidet.

Dersom det er et motsetningsforhold mellom de to verbalene, er det mer naturlig med komma. Vi vil da som regel velge konjunksjonen men, som jo nettopp uttrykker motsetning. Foran men skal det nesten alltid være komma:

Uttrykket er ikke feil, men kan lett misforstås.

Regel 3: Komma etter innskutt leddsetning

Det er ikke alltid slik at en leddsetning slutter der ytringenn slutter, eller begynner der ytringen begynner. Vi sier da at leddsetningen er innskutt. I eksemplene nedenfor er leddsetningene avgrenset med hakeparenteser for å gjøre det tydelig hvor setningsgrensene går.

Den mannen [som kommer der], virker kjent.

Denne leddsetningen ser vi står som en nærmere bestemmelse til substantivet mannen, mens helsetningen er

Den mannen virker kjent.

Etter en slik innskutt leddsetning skal vi ha komma i norsk:

De klaget på [at reglene ikke ble overholdt], og nektet å spille videre.

En griseprodusent [som i dag driver med purker], tjener 12 000 kroner per purke.

Regel 4: Komma foran og etter innskutt helsetning, leddsetning, tillegg og andre etterstilte forklaringer

Felles for slike tillegg er det at de sier noe mer om noe som er skrevet før. Grammatisk kan de være av forskjellig art:

Helsetning

Hun var, sa hun, helt utkjørt av alt bråket.

De var villige til å spille videre, forklarte de, men bare dersom reglene ble overholdt.

Leddsetning

Den nye naboen, som nettopp har flyttet inn, ser hyggelig ut.

Sfinksens gåte, som blant andre Henrik Ibsen refererer til, er kanskje verdens eldste.

Ofte er leddsetningene slik at de både kan oppfattes som et tillegg og som et mer selvstendig setningsledd. Det gjelder særlig de adverbiale leddsetningene:

Boka ble ikke sendt ut [enda den hadde vært til gransking].

I denne setningen kan vi si at komma er valgfritt.

I andre tilfeller er det eneste rimelige å se på leddsetningene som selvstendige ledd som hører med til setningen:

Pulsen slår skikkelig når du hører et rådyr komme i skogen.

Vi sitter her fordi vi venter på noen.

Dersom vi er i tvil om et ledd eller en setning er innskutt eller ikke, kan det være et knep å se om vi kan legge til jo eller selvfølgelig. Kan vi det, er det rimelig å betrakte det som et innskudd:

Kåre Hansen, som (jo) har vært medlem i mange år, har ennå ikke betalt kontingenten.

Den nye boka til Karsten Alnæs, som jeg (selvfølgelig) har lest, er blitt rost opp i skyene.

Tillegg, apposisjon

Mobiltelefonen, vår nyvinning innen kommunikasjon, er meget hendig.

Den nye naboen, Kåre Hansen, ser hyggelig ut.

Også ved slike tillegg kan det oppstå tvil om det er selvstendige setningsledd eller tilleggsopplysninger. Vi kan her bruke det samme hjelpeknepet som ved innskutte setninger. Merk at vi kan få noe betydningsforskjell om vi skiller ut leddet med komma eller ikke gjør det. Særlig vil et ledd som er innskutt, få større vekt og oppmerksomhet enn et ledd som glir inn i den naturlige setningskonstruksjonen.

Kommaleksikon

Nedenfor følger en alfabetisk oppstilling av stikkord som ofte utløser kommaspørsmål eller er forbundet med innlærte kommaregler. Oppstillingen er ikke systematisk, og ikke helt utfyllende, men er ment som en hjelp og delvis forklaring til reglene over.

adresser – det skal ikke være komma mellom de forskjellige leddene i en adresse dersom leddene står på hver sin linje:

Kåre Hansen

Båtveien 15

1750 HALDEN

Dersom adressen skrives i løpende tekst, skal det være komma mellom de enkelte opplysningene:

Han gav meg adressen sin, som var «Kåre Hansen, Båtveien 15, 1750 Halden».

anførselstegn – ved sitat står komma vanligvis innenfor anførselstegnene, jevnfør Anførselstegn.

«Jeg beklager ingenting,» sa Anne.

apposisjon – se kommaregel 4 over. Det er ofte navn som står som apposisjon, som nærmere forklaring på hvilken person et uttrykk viser til:

Den nye naboen, Kåre Hansen, ser hyggelig ut.

Foreningens neste leder, Anne Lien, har allerede programmet klart.

Forholdet kan også være omvendt, slik at det er navnet som står som det overordnede leddet, og forklaringen som apposisjon:

Kåre Hansen, den nye naboen, ser hyggelig ut.

Anne Lien, foreningens neste leder, har allerede programmet klart.

at – subjunksjon som innleder en substantivisk leddsetning. Det skal svært sjelden være komma foran at.

Han sa at han ikke ville være med lenger.

At-setninger er som regel selvstendige og nødvendige setningsledd som subjekt eller objekt, og de kan dermed ikke tenkes å bli utelatt. I mange andre språk er den grammatiske kommasettingen slik at alle leddsetninger skal ha komma både foran og bak seg. Det betyr at en for eksempel i tysk og dansk ofte ser komma foran at, og det gir en god del kommafeil i norsk.

banning – etter banning og andre kraftuttrykk, som etter tiltaleord, svarord og interjeksjoner, setter vi komma:

Søren, som det regner i dag!

Fy fader, det skal du få igjen!

bestemmende som-setning – se kommaregel 3, leddsetninger.

bisetning – eldre betegnelse for leddsetning, se Helsetning og leddsetning side 172 ovenfor.

blant annet– ofte forkortet til bl.a. – innleder ofte et forklarende tillegg, og da skal det ha komma foran seg, jevnfør kommaregel 4:

Vi reiste en del i sommer, blant annet til Tyskland og Nederland.

Jeg har gjort mer enn jeg skulle, blant annet har jeg ryddet i kjelleren.

Merk likevel at blant annet ikke alltid innleder et forklarende tillegg, det kan modifisere et nødvendig ledd:

Vi har blant annet ryddet i kjelleren i dag.

boktitler – se litteraturhenvisninger.

brevoppsett – i begynnelsen og slutten av brev skriver vi gjerne noen faste høflighetsfraser, både til innledning og til avslutning. Etter innledningshilsenen, for eksempel Kjære Hans, og etter avslutningshilsenen, for eksempel Med hilsen, Vennlig hilsen eller Med vennlig hilsen, skal det på norsk ikke være komma eller noe annet tegn. Pausemarkeringen utgjøres av linjeskift.

bydeform – se imperativ.

da – subjunksjon som innleder en adverbiell leddsetning som uttrykker tid eller årsak, jevnfør kommareglene 3 og 4:

Da vi kom hjem, spiste vi middag.

Vi spiste middag da vi kom hjem.

Ole var fraværende i går, da han var forkjølet.

Da det bare meldte seg ti deltakere, ble kurset avlyst.

desimaltegn – mellom kroner og øre skal det på norsk være komma som desimaltegn:

Boka koster kr 186,50

Her blir det ofte feil, fordi desimaltegnet i engelsk/ amerikansk er punktum, og det har en tendens til å smitte over på norsk gjennom lommeregnere, dataprogrammer o.a.

I sportsresultater setter vi komma foran tidels sekunder. Hvis det hører med både minutter og hele sekunder, setter vi punktum foran sekundene, som jo er 60-dels minutter:

Knut Johannesens verdensrekord på 10000 m var 15.46,6.

dels – dels – foran det siste dels skal det være komma. Dels fungerer da som sideordnende subjunksjon og uttrykker en viss motsetning mellom de to leddene som sideordnes:

Hun var dels illsint, dels skuffet.

Innbyggerne er dels muslimer, dels kristne.

dess, desto jevnfør jo – desto.

det vil si – ofte forkortet til dvs. – innleder ofte et forklarende tillegg, og det skal derfor stå komma foran det:

Han nektet å innfinne seg, det vil si at han ikke svarte på innkallingen.

Manuskriptet blir først ferdig om to måneder, det vil si at det ikke kan bli ferdig før jul.

direkte tale – jevnfør anførselstegn.

dvs. – se det vil si.

eller – konjunksjon, jevnfør kommaregel 2.

Det blir som regel et forferdelig leven, eller det skjer ingenting.

Eller kan også innlede ledd som ikke er setninger, og det skal da ikke ha komma foran seg.

Han kommer onsdag eller torsdag.

Se også enten – eller.

ellers – kan fungere som subjunksjon som innleder en adverbiell leddsetning. Ellers uttrykker da motsetning, trussel eller en uønsket følge, og det skal ha komma foran seg:

Gå din vei, ellers blir jeg sint!

Vi må skynde oss, ellers kommer vi for sent!

enda – subjunksjon som innleder en adverbiell leddsetning med innrømmende betydning. Slike innrømmende setninger har ofte en utvidende betydning og fungerer som et slags tillegg, og derfor skal det ofte være komma foran enda, selv om, skjønt, jevnfør kommareglene 1 og 4:

Han vant løpet, enda han hadde skadet den ene skøyten sin.

Enda han hadde skadet den ene skøyten, klarte han å vinne.

enn – subjunksjon som innleder et underordnet ledd i en sammenligning i komparativ. Når enn innleder den andre delen i en sammenligning, vil leddsetningen naturligvis være et selvstendig og nødvendig ledd, og skal ikke ha komma foran seg:

Han er mye eldre enn de andre er.

Vi har det mye travlere nå enn da firmaet startet.

Enn kan også innlede et ledd eller en setning som uttrykker et motsetningsforhold i spørsmåls form, og fungerer da som en konjunksjon. Da skal leddet ha komma foran seg:

De andre har tatt imot tilbudet, enn du?

Nå har jeg vasket opp hver dag, enn de andre da?

enten – eller – fungerer som en toleddet konjunksjon med motsettende betydning. Derfor skal enten – eller-konstruksjoner ofte atskilles med komma:

Enten har han glemt det, eller så står han fast i trafikken.

Enten kommer hun alene, eller så har hun hele familien med seg.

etter at – kan fungere som subjunksjon. Det innleder da en adverbiell leddsetning som uttrykker noe om tidsrekkefølge, jevnfør kommaregel 3 og 4.

faste formuleringer – særlig i administrativt språk forekommer en del faste omskrivninger av de vanlige preposisjonene og til dels subjunksjonene. Slike formuleringer er i anledning av, med henblikk på, på grunn av at, jevnfør seriepreposisjon. De innleder da som regel (adverbielle) leddsetninger og utløser en kommaregel avhengig av plassering i ytringen.

f.eks. – se for eksempel.

felles subjunksjon – dersom subjunksjonen er strøket i den andre av to sideordnede leddsetninger, altså slik at de dermed har felles subjunksjon og bare konjunksjonen står mellom dem, er det vanlig å sløyfe komma (jevnfør kommaregel 2: leddsetning + leddsetning). Subjunksjonen som er strøket, er i eksemplene satt inn i hakeparentes for tydelighetens skyld:

Maten blir best når vi velger råvarene med omhu og [når] vi følger oppskriftene nøye.

Dermed er det ikke sagt at maten trenger å være dyr eller [at] tillagingen trenger å være tidkrevende.

Jeg våknet da klokken var åtte og [da] trafikken dundret utenfor.

Dersom de to leddsetningene er lange og betydningsmessig forskjellige, bør en gjenta subjunksjonen, og da skal kommaet også være med:

Hun ønsket at det evinnelige høstværet med regn og vind endelig skulle holde opp, og at det ville ordne seg med den nye stillingen.

for – konjunksjon som uttrykker årsak, jevnfør kommaregel 2:

Vi må dessverre melde avbud, for Jan har fått kusma.

foranstilte leddsetninger – jevnfør kommaregel 1.

for at – subjunksjon som innleder en adverbiell leddsetning som uttrykker en hensikt, jevnfør kommareglene 1, 3 og 4:

For at hunden ikke skulle bite postbudet, holdt vi den inne.

Vi sitter så trangt for at det skal bli plass til alle.

fordi – subjunksjon som innleder en adverbiell leddsetning som uttrykker årsak, jevnfør kommareglene 1, 3 og 4.

for eksempel – ofte forkortet til f.eks.– innleder gjerne et forklarende eller illustrerende eksempel, altså en utvidelse av det som kommer foran. I forhold til kommareglene gjelder det samme som under blant annet:

Vi har mange gode tilbud til hageeiere, for eksempel hageheller og dolomittkalk til ekstra lav pris.

forklarende tillegg – skal som regel ha komma foran seg. Leddet som blir forklart, kan stå umiddelbart foran det forklarende tillegget, eller lenger frem i setningen:

Den nye distriktslegen er snill, alltid hjelpsom når noen trenger ham.

Han er svært snill, den nye distriktslegen.

forutsatt at – kan fungere som subjunksjon, synonymt med hvis, og innleder da en adverbiell leddsetning som uttrykker vilkår, jevnfør kommareglene 1, 3 og 4:

Forutsatt at ingen kommer med innvendinger, vil gjenstanden tilfalle finneren.

Slike omskrivinger av vilkårskonjunksjonene finner vi særlig i juridisk språk og i kansellispråket. Tilsvarende uttrykk er under forutsetning av at, med mindre.

fr., frk., fru, frøken – jevnfør titler.

før – subjunksjon som innleder adverbiell leddsetning og uttrykker noe om tidsrekkefølge, jevnfør kommareglene 1 og 3:

Før du kan gå hjem, må kassen gjøres opp.

Ingen går hjem før kassen er gjort opp!

gåseøyne – se Anførselstegn.

helsetning – jevnfør Helsetning og leddsetning side 172 ovenfor.

hr. – jevnfør titler.

hva – brukt som etterhengt partikkel som en spørrende tilføyelse som antyder negativ bekreftelse fra samtalepartneren. Ved slik bruk skal hva skilles ut med komma:

Du gjorde det for å lure meg, hva?

Jevnfør ikke sant.

hvis – subjunksjon som innleder en adverbiell leddsetning som uttrykker et vilkår, jevnfør kommareglene 1 og 4.

Hvis dere overholder reglene, kan vi spille videre.

Vi kan spille videre hvis dere overholder reglene.

idet – subjunksjon som innleder en adverbiell leddsetning, og som uttrykker samtidighet eller årsak, jevnfør kommareglene 1 og 4:

Idet hun kom inn i rommet, stilnet samtalen.

Samtalen stilnet idet hun kom inn i rommet.

De ville ikke godta fremlegget idet de mente at begrunnelsen var tvilsom.

ikke-prøve – hjelperegel for å skille mellom helsetning og leddsetning. I leddsetninger kommer adverbialer som ikke foran det tidbøyde verbet, i helsetninger kommer de bak:

Hvis du ikke kommer med en gang, … = leddsetning

Hvorfor kom du ikke med en gang? = helsetning

Jevnfør Ikke-prøve.

ikke sant – ofte brukt som en spørrende tilføyelse i muntlig skrivestil og uttrykker et spørsmål som antyder en positiv bekreftelse fra samtalepartneren. Slike tilføyelser skal i skrift skilles ut med komma:

Du har det fint nå, ikke sant?

Jevnfør hva.

Imperativ (bydeform) – har ikke noe uttrykt subjekt og danner som regel svært korte uttrykk. Dersom sideordnede imperativledd innholdsmessig ligger nær hverandre, skal de ikke skilles fra hverandre:

Spis og drikk så mye dere vil!

Dersom sideordnede imperativformer har forskjellig innhold, slik at de ikke kan oppfattes som én og samme oppfordring, skal det være komma selv om konjunksjonen er uttrykt:

Gni kjøttet inn med salt og pepper, og stek det i olje i 10 minutter på hver side.

innen – brukt som subjunksjon for å innlede en adverbiell leddsetning som uttrykker noe om tidspunktet for handlingen i helsetningen, jevnfør kommareglene 1 og 4:

Innen kampen var over, innså vi at slaget var tapt.

Det blir jo langt på natt innen jeg er ferdig med alt dette!

innskudd – skal som regel ha komma foran og bak seg, jevnfør kommaregel 4. Det kan av og til være vanskelig å avgjøre om et ledd er et innskudd eller ikke. Et hjelpeknep er å se om vi kan tenke oss å sette parentes rundt leddet, eventuelt tankestrek foran og bak. Kan vi det, er det et innskudd, og da kan vi i hvert fall sette komma. I talespråk vil vi her lage en pause. Merk at det blir betydningsforskjell om vi regner leddet som et innskudd eller som et vanlig ledd:

De kom, som vanlig, over en halvtime for sent.

De kom som vanlig over en halvtime for sent.

Kommaene er med på å utheve leddet og gi det større vekt. Tankestreker virker enda mer uthevende, se Tankestrek.

inntil – kan brukes som subjunksjon og innleder da en adverbiell leddsetning som uttrykker noe om tidsforhold i helsetningen, jevnfør kommareglene 1 og 4:

Du kan bo her inntil du finner noe bedre.

Inntil du finner noe bedre, kan du bo her.

jf. – forkortelse for jevnfør (jamfør). Siden det er imperativ av jevnføre, er jevnfør en imperativsetning alene. Etter regelen om komma mellom setninger skal det stå komma foran når jevnfør eller jf. følger etter en annen setning innenfor samme ytring:

Tankestrek virker mer uthevende enn komma, jevnfør Tankestrek.

jo – desto – eller jo – dess, jo – jo fungerer som en toleddet sideordnende subjunksjon som markerer logisk sammenheng mellom to setninger, for eksempel sammenligning, og innleder dermed uttrykk som er parallelle, jevnfør kommaregel 2.

Jo lenger han måtte vente, desto mer rasende ble han.

lange ledd – er ofte lange preposisjonsuttrykk som innleder en setning. Etter grammatiske regler skal det ikke settes komma etter slike uttrykk, men dersom preposisjonsuttrykket er langt og innholdstungt, kan det være en fordel for leseren at det settes komma. Et slikt komma vil samsvare med en naturlig talepause:

Etter å ha lagt planer i flere år og spart en hel del penger, la vi ut på den lange ferden til Australia.

Det er en vurderingssak om vi setter komma eller ikke her. Et godt råd til den som vil følge reglene så langt råd er, er å skrive om preposisjonsuttrykket til en leddsetning. Dermed blir kommaet i samsvar med regel 1:

Da vi hadde lagt planer i flere år og spart en hel del penger, la vi ut på den lange ferden til Australia.

Vi kan også velge å uttrykke infinitivsleddet som en at-setning, da blir det også korrekt med komma:

Etter at vi hadde lagt planer i flere år og spart en hel del penger, la vi ut på den lange ferden til Australia.

leddsetning – jevnfør Helsetning og leddsetning side 172.

litteraturhenvisninger – mellom etternavn og fornavn på forfatter og mellom verktittel og angivelse av utgivelsessted er det vanlig å sette komma:

Lundeby, Einar: Overbestemt substantiv i norsk og de andre nordiske språk, Oslo 1965.

Også for å skille mellom forskjellige typer ledd i en litteraturhenvisning bruker vi komma:

Skriftstedet er Joh 3,16

Skartveit, Andreas: Fra skald til modernist, Oslo 1967, s. 24–34

I det siste eksempelet er det vanlig å bytte ut komma med kolon:

Oslo 1967: 24–34

Jevnfør Kolon.

med henblikk på – se seriepreposisjon.

men – konjunksjon som samordner to setninger eller ledd av samme type, og som uttrykker motsetning mellom det første og det siste leddet. De fleste har lært at det alltid skal være komma foran men, og det er en god og grei regel:

Han sa han skulle ringe, men jeg har ennå ikke hørt noe.

Ikke Ole, men Per kom.

Men uttrykker motsetning, og det er derfor naturlig å lage en pause i talen, noe som vi gjenspeiler i skrift med komma. Dessuten samsvarer det med kommaregel 2. Selv om det ikke er en fullstendig setning som kommer etter men, skal det likevel være komma:

Hun er sen, men ordentlig.

Leiligheten var dyr, men verdt hver krone.

mens – subjunksjon som innleder en adverbiell leddsetning og uttrykker samtidighet med handlingen i helsetningen, jevnfør kommareglene 1 og 4:

Mens vi er bortreist, kan du bo her.

Du kan bo her mens vi er bortreist.

Mens kan også fungere som konjunksjon med lignende betydning som og:

Kari arbeider i staten, mens Ivar er ansatt i et datafirma.

I det siste eksempelet skal det altså etter kommaregel 2 stå komma. Siden mens kan være enten subjunksjon eller konjunksjon, er det viktig for betydningen om vi setter komma (da er mens sideordnende) eller ikke (da er mens underordnende):

Hun tar seg en Danmarks-tur, mens mannen er på Island.

Hun tar seg en Danmarks-tur mens mannen er på Island.

navneforklaring– se apposisjon.

nødvendig som-setning – se kommaregel 4 og unødvendig som-setning.

når – subjunksjon som innleder en adverbiell leddsetning og uttrykker at handlingen finner sted i fremtiden, eller at noe skjer regelmessig, jevnfør kommareglene 1 og 4:

Når vi kommer hjem, skal vi spise skikkelig norsk mat.

Vi skal spise skikkelig norsk mat når vi kommer hjem.

Når klokken ringer, er timen slutt.

Timen er slutt når klokken ringer.

Når brukes også for å uttrykke vilkår, spesielt i juridisk språk, og ofte går flere betydninger over i hverandre:

Når det er nødvendig å benytte annet transportmiddel, vil utgiftene bli dekket av folketrygden.

og – konjunksjon som binder sammen ledd av samme type, jevnfør kommaregel 2 og oppregning.

om – kan fungere som subjunksjon som innleder en adverbiell leddsetning. Leddsetningen uttrykker da et vilkår i forhold til helsetningen, jevnfør kommareglene 1 og 4:

Om planene kan settes ut i livet, er foreløpig uklart.

Det er foreløpig uklart om planene kan settes ut i livet.

oppregning – ved oppregning av sideordnede ledd utelater vi ofte den konjunksjonen som binder leddene sammen, særlig hvis oppregningen har flere enn to ledd. Vi setter da komma mellom leddene der konjuksjonen er utelatt. Leddene kan bestå av enkeltord, setningsledd eller hele setninger:

Verken Kari, Eva eller Petter hadde gyldig forfall.

Hun serverte en deilig middag med suppe, fisk i gelé, stekt kotelettkam og en nydelig sjokoladekake til dessert.

For å forvisse seg om at alle forhold er dekket, at ingen opplysninger er underslått, og at alle relevante spørsmål er diskutert, kan man be ledelsen om en redegjørelse.

Merk at vi på grunn av kommaregel 2 også får komma foran og i det siste eksempelet.

Se også sideordnede adjektiv og andre beskriverledd.

preposisjonsuttrykk – se lange ledd.

på grunn av – se seriepreposisjoner.

replikk – se anførselstegn.

sammenligningssetning – se enn, jo – desto, som.

samt – konjunksjon som binder sammen ledd av samme type, jevnfør kommaregel 2:

Vi bør lett kunne se hva formålet med revisjonshandlingen er, samt at formålet er dekket gjennom utført arbeid.

Ruten kjøres bare søndager og helligdager, samt 1. og 17. mai.

Samt regnes som et alderdommelig ord i moderne norsk og kan som regel uten videre erstattes med og. Dersom vi vil markere at leddet etter samt uttrykker et visst avvik i forhold til leddene foran, kan det uttrykkes ved og eller og dessuten med komma foran:

Vi viser til brev av 15.6.94 og til møte på vårt kontor 20.6.94, og (dessuten) til uttalelser fra vår advokat i Bergen.

selv om – jevnfør enda.

selvstendige setningsledd – jevnfør innskudd og forklarende tillegg.

setningsknute – setningsstruktur der et ledd er flyttet fra en underordnet setning og opp foran verbalet i helsetningen. Denne konstruksjonen finner vi særlig i talespråkspreget skriftspråk. Det flyttede leddet (i eksempelet markert med hakeparentes) skal ikke skilles ut med komma:

[Hans virkelige navn] tror jeg nok at vi skal få rede på.

Uten knute vil setningen se slik ut:

Jeg tror nok at vi skal få rede på hans virkelige navn.

seriepreposisjon – en del faste uttrykk består egentlig av omskrevne eller utvidede preposisjoner. De brukes uforholdsmessig ofte i administrasjonsspråk: ved hjelp av, på grunn av, i samsvar med, i anledning av, i forbindelse med, i henhold til, i stedet for (også: istedenfor). Slike uttrykk innleder ofte forkortede setninger som formelt sett ikke utløser noen kommaregel. Selv om leddene blir lange, bør vi likevel ikke sette noe tydelighetskomma:

I forbindelse med vår kjære kollega Kåre Hansens 50-årsdag har jeg gleden av å overrekke en liten gave.

siden – kan brukes som konjunksjon som innleder adverbiell leddsetning som uttrykker et årsaksforhold, jevnfør kommareglene 1 og 4:

Siden det er så deilig vær, kan vi vel gå en tur i skogen?

Vi kan vel gå en tur i skogen, siden det er så deilig vær?

Den siste eksempelsetningen kan også stå uten komma. Men tolkningen må da bli at årsaken til ønsket om å gå skogstur er det deilige været.

sideordnede helsetninger – skal vanligvis skilles fra hverandre med komma, jevnfør kommaregel 2.

sideordnede leddsetninger – skal vanligvis skilles fra hverandre med komma, jevnfør kommaregel 2.

sideordnede adjektiv og andre beskriverledd – skal vanligvis skilles med komma:

Halden er en liten, hyggelig by.

(= Halden er liten og hyggelig)

Når adjektivet ikke får bøyning, ser vi hvor viktig kommaet er for tolkningen:

Tistedal er et lite, hyggelig sted.

Dersom vi utelater kommaet, får vi en helt annen betydning

Tistedal er et lite hyggelig sted.

I denne setningen er lite adverb og beskriver hyggelig nærmere; sammen beskriver de substantivet sted.

sideordning – sideordnede ledd eller sideordnede setninger kjennetegnes ved at de er forbundet med en konjunksjon (og, eller, men, for, eventuelt samt), eller at en kan tenke seg å sette inn et slikt ord.

Når konjunksjonen er utelatt, skal det settes et komma i stedet, uansett om det er enkeltord, setningsledd eller hele setninger som bindes sammen, jevnfør oppregning.

Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger er Norges største byer.

Vi har tenkt å sykle til Sandefjord, ta fergen til Strømstad og så sykle litt rundt langs den svenske vestkysten.

skjønt – jevnfør enda, subjunksjon som innleder en adverbiell leddsetning med innrømmende betydning. Skjønt innleder leddsetninger som uttrykker noe mer om helsetningen. Dermed skal det oftest stå komma foran skjønt, jevnfør kommareglene 1 og 4:

Skjønt listene var ajourført, viste vår kontrolltelling noen avvik.

Vår kontrolltelling viste noen avvik, skjønt listene var ajourført.

Skjønt kan virke litt alderdommelig eller høytidelig; mange vil nok foretrekke enda eller selv om.

som – subjunksjon som innleder adjektiviske leddsetninger, det vil si leddsetninger som sier noe nærmere om det leddet setningen er underordnet. Dersom leddsetningen avgrenser innholdet til leddet over, skal den ikke ha komma foran seg, jevnfør kommaregel 4:

Den mannen som jeg traff i går, viste seg å være vår nye kollega.

Vår nye kollega, som jeg tilfeldigvis traff allerede i går, heter Kåre Hansen.

Som kan også ha en annen funksjon, nemlig som innledning av en adverbiell leddsetning som uttrykker sammenligning med innholdet i setningen foran:

Hun er minst like flink som du er!

Ofte blir slike sammenligningssetninger forkortet, og det kan da diskuteres om det er setninger eller ledd som innledes:

Hun satt stille som en mus.

Sammenligningssetninger og sammenligningsledd må alltid være nødvendige og selvstendige ledd (ellers vil det jo ikke kunne bli noen sammenligning) og skal dermed aldri ha komma foran seg, jevnfør enn og kommaregel 4.

som om – jevnfør som.

stillingsbetegnelser – se titler.

så – dels konjunksjon dels subjunksjon. Sideordnende er i setninger som denne:

Jeg rakk ikke bussen, så jeg måtte gå.

Som subjunksjon innleder en adverbiell leddsetning som uttrykker konsekvens eller presisering. En slik konsekvens kan ikke uttrykkes av en unødvendig tilleggsopplysning, men blir uttrykt i en nødvendig leddsetning. Dermed skal det heller ikke være komma foran slike leddsetninger, jevnfør kommaregel 4:

Hun strakte seg så det knaket i ryggvirvlene.

Han ljuger så det står etter!

I enkelte setninger med kan vi sette komma eller la det være, etter hvordan utsagnet skal tolkes:

Han slo seg, så han skrek høyt.

Han slo seg så han skrek høyt.

fungerer oftest som adverbial, og ut fra det adverbielle vet vi ingenting om selve setningsstrukturen. Da er det andre kommaregler som må brukes:

Først syklet vil til Sandefjord, så tok vi fergen til Strømstad.

Her er det to helsetninger som er sammenbundet med komma, jevnfør kommaregel 2.

Hvis det regner i morgen, så tar jeg trikken.

Her har vi en leddsetning foran helsetning, og kommaregel 1 trer i kraft.

tankestrek – markerer en lengre pause enn et komma, se Tankestrek. Ved innskutte ledd kan vi velge om vi vil skille dem ut med komma, parentes eller tankestrek. Husk at det aldri skal være både komma og tankestrek eller både komma og parentes.

tiltaleord – skilles alltid ut med komma, både når de står først, og når de står sist i et utsagn:

Arbeidere i alle land, foren dere!

Ærede president, jeg må først få lov til å kommentere forrige talers utsagn om meg.

Kari, har du husket leksene?

Det var hyggelig å se deg, Ole!

titler – det skal ikke settes komma mellom titler som herr, fru, frøken eller forkortelsene for dem og en etterfølgende stillingsbetegnelse. Slik sammensetning brukes bare i spesielle tilfeller i moderne norsk:

Herr president, jeg må først få lov til å kommentere forrige talers utsagn om meg.

Det skal ikke være komma mellom tittel og navn:

Statsminister Einar Gerhardsen

Kong Håkon den sjuende

Merk forskjellen til apposisjon, der tittelen står i bestemt form:

Formannen, Kåre Hansen, har allerede uttalt seg.

Bruker vi flere titler på en og samme person, skal det ikke være komma mellom titlene:

Professor dr.med. Gustav Iversen

tunge ledd – se lange ledd.

tydelighetskomma – setter vi der et komma gjør det tydelig hvordan en setning skal tolkes. Kommareglene i norsk er nemlig ikke absolutte. Det innebærer at vi kan gjøre unntak fra dem der vi føler at et komma vil gjøre det lettere å oppfatte innholdet i en setning, eller at vi kan utelate det dersom vi mener at det ødelegger den naturlige flyten. Det er få skjønnlitterære forfattere som følger kommareglene fullt ut; det kan være at de føler reglene er for mekaniske til at de får frem det naturlige og personlige «tonefallet» i det de skriver. I saklige fremstillinger er det likevel som regel den beste løsningen å følge kommareglene så langt vi makter. Men når vi vurderer om vi vil sette komma eller ikke avhengig av lengden på setninger eller setningsledd, er det egentlig tydelighetskomma vi vurderer å bruke. Husk at komma markerer en pause, og komma bør først og fremst settes i forhold til det.

unødvendig som-setning – adjektivisk leddsetning som innholdsmessig utvider det leddet den står til. En slik som-setning skal ha komma både foran og bak seg, jevnfør kommaregel 4:

Min første mann, som jeg nesten ikke orker å tenke på, betalte aldri bidragene i tide.

Vi sier at leddsetningen er unødvendig her fordi vi godt kan utelate den uten at det blir uklart hvilken mann det er snakk om; vi får bare vite noe mer om ham, som kanskje er uvesentlig for sammenhengen. Annerledes er det i denne setningen:

Den mannen som jeg var gift med først, betalte alltid punktlig.

Her er leddsetningen som jeg var gift med først helt nødvendig for at vi skal vite hvilken mann det er snakk om. Leddsetningen har avgrensende betydning, det vil si at den er nødvendig.

utrop – skal alltid skilles ut med komma:

Hei, som det går!

Søren, der forsvant akkurat trikken!

vel – tilleggsord som ofte legges til etter et utsagn for å få positiv bekreftelse fra tilhøreren. I skriftspråk skal det skilles ut med komma:

Søsteren din bor ikke i Bergen, vel?

Jevnfør ikke sant.

(RVF)