
inneholder det sentrale ordforrådet i norsk, samt fremmedord, fagord og dialektord.
Ordboken gir deg ordenes betydning og eksempler på hvordan de brukes. I tillegg får du ordenes opprinnelse og synonymer til en god del av dem.
I ordboken finner du skrivemåte og bøyningsformer i moderat bokmål og dermed også moderne riksmål.
Bokmålsordene følger rettskrivningen av 2005, men såkalte radikale stavemåter og bøyningsformer er ikke med. En del vanlig forekommende skriveformer er tatt med i parentes, f.eks.
| ɔ: | det vil si |
| ○ | brukes i etymologien for en del avledede ord. Tegnet betyr at oppslagsordet er en avledet form av et annet ord på samme språk. Oppslagsordet abonnement henviser på denne måten til abonnere, som skal forstås på denne måten: abonnement er en fransk avledning av det ordet som tilsvarer (det norske ordet) abonnere. |
| ▶ | henvisningspil, brukes foran en henvisning til et annet oppslagsord |
| abl. | ablativ |
| adj. | adjektiv |
| adm. | typisk for offentlig administrasjon |
| adv. | adverb |
| ags. | angelsaksisk, gammelengelsk (700–1100) |
| akk. | akkusativ |
| alm. | alminnelig, (i) alminnelighet |
| alm. spr. | alminnelig språk, almenspråk (t. forskj. fra fagspråk, særspråk) |
| amer. | amerikansk |
| anat. | anatomisk, i anatomi |
| arab. | arabisk |
| aram. | arameisk |
| ark. | i arkitektur |
| arkais. | arkaiserende (se veiledn. pkt. 5.2) |
| arkeol. | arkeologisk, i arkeologi |
| art. | artikkel |
| astr. | astronomisk, i astronomi |
| avl. | avledet, avledning(er) |
| bergv. | i bergverksdrift |
| besl. | beslektet |
| best. | bestemt, bestemt form |
| bet. | betydning(en), betydninger, betydnings |
| bib. | bibelsk, i Bibelen |
| biol. | biologisk, i biologi |
| bm. | bokmål |
| bot. | botanisk, i botanikk |
| d. | (foran årstall) død |
| da. | dansk |
| dat. | dativ |
| d.e. | det er |
| dial. | dialekt (se veiledn. pkt. 5.2) |
| dim. | diminutiv (forminskelsesord) |
| d.s.s. | det samme som |
| e. | (dannet) etter |
| eg. | egentlig |
| eks. | eksempel, eksempler |
| el. | eller |
| e.l. | eller lignende |
| eng. | engelsk |
| etnol. | etnologisk, i etnologi |
| etym. | etymologisk, i etymologi |
| eur. | europeisk |
| f. | femininum (hunkjønn) |
| fag. | fagspråk, faglig |
| fam. | familiært (se veiledn. pkt. 5.2) |
| filos. | filosofisk, i filosofi |
| folk. | folkelig |
| fon. | fonetisk, i fonetikk |
| forb. | forbindelse(n), forbindelser |
| foreld. | foreldet (se veiledn. pkt. 5.2) |
| forh. | forhold |
| fork. | forkortelse, forkortet |
| fr. | fransk |
| fris. | frisisk |
| fys. | fysisk, i fysikk |
| g.; g- | gammel(t); gammel- (f.eks. |
| girsk | gammelirsk) |
| gda. | gammeldansk (800–1200) |
| gen. | genitiv |
| geol. | geologisk, i geologi |
| germ. | germansk |
| gfr. | gammelfransk (850–1315) |
| gfris. | gammelfrisisk (1270–1500) |
| ghty. | gammelhøytysk (740–1100) |
| gital. | gammelitaliensk (960–1300) |
| gno. | gammelnorsk; norrønt språk (800–1370) |
| gpers. | gammelpersisk (ca. 500 f.Kr.) |
| gr. | gresk, dvs. klassisk gresk (700–338 f.Kr.) |
| gram. | grammatisk, i grammatikk |
| gruss. | gammelrussisk (1060–1750) |
| gsaks. | gammelsaksisk, gammelnedertysk (800–1200) |
| gsv. | gammelsvensk (800–1525) |
| hebr. | hebraisk |
| hist. | historisk, om eldre forhold |
| høytid. | høytidelig |
| idr. | i idrett |
| ieur. | indoeuropeisk |
| inf. | infinitiv |
| interj. | interjeksjon (utropsord) |
| intrans. | intransitivt, i intransitiv bruk |
| iron. | ironisk |
| isl. | islandsk |
| istf. | istedenfor |
| ital. | italiensk |
| jap. | japansk |
| jf. | jevnfør (brukes både ved henvisning til oppslagsord hvor man kan finne utfyllende opplysninger, og til ord som i og med sin form kan belyse vedkommende tilfelle, men som ikke nødvendigvis er oppslagsord) |
| jur. | i juridisk språk |
| kat. | katolsk, om katolske forhold, i den katolske kirke |
| kjem. | kjemisk, i kjemi |
| koll. | kollektivt |
| komp. | komparativ |
| konj. | konjunksjon, konjunktiv |
| kortsp. | i kortspill, kortspilluttrykk |
| landbr. | landbruksuttrykk, i landbruk(svitenskap) |
| lat. | latin, latinsk |
| litt. | litterært, skriftspråklig |
| log. | i logikk |
| m. | maskulinum (hankjønn) |
| mat. | matematisk, i matematikk |
| mda. | middeldansk (1200–1500) |
| med. | medisinsk, i medisin |
| meng. | middelengelsk (1100–1500) |
| merk. | merkantilt, handelsutrykk |
| meteor. | meteorologisk, i meteorologi |
| metr. | i metrikk (verselære) |
| mgr. | middelgresk (559–1453) |
| mhty. | middelhøytysk (1100–1450) |
| mil. | militært, i militærspråk |
| min. | mineralogisk, i mineralogi |
| mlat. | middelalderlatin |
| m.m. | med mere |
| mno. | mellomnorsk (1370–1525) |
| mnty. | middelnedertysk (1200–1500) |
| mots. | motsatt |
| mus. | musikkutrykk, i musikk |
| mytol. | mytologisk, i mytologi |
| n. | nøytrum (intetkjønn) |
| nederl. | nederlandsk |
| nedsett. | nedsettende |
| no. | norsk |
| nom. | nominativ |
| norr. | norrøn(t), norrøne |
| nty. | nedertysk |
| num. | numeral (tallord) |
| nyd. | nydannelse |
| nyhty. | nyhøytysk (etter 1450) |
| nylat. | nylatin (latin fra nyere tid) |
| nyno. | nynorsk skriftspråk |
| obj. | objekt |
| off. | offisiell(e) |
| o.fl. | og flere |
| o.l. | og lignende |
| oppr. | opprinnelse, opprinnelig |
| osv. | og så videre |
| overf. | overført, i overført betydning |
| overs. | oversettelse |
| pass. | passiv |
| perf. (pt.) | perfektum (partisipp) |
| pers. | persisk |
| pl. | pluralis (flertall) |
| poet. | i tradisjonelt poetisk språk |
| portug. | portugisisk |
| predik. | predikat, predikativ |
| prep. | preposisjon |
| pres. (pt.) | presens (partisipp) |
| pret. | preteritum |
| pron. | pronomen |
| propr. | proprium (egennavn) |
| psykol. | i psykologi |
| pt. | partisipp |
| refl. | refleksivt |
| reg. | registrert |
| region. | regionalt (dvs. brukt i visse strøk av landet uten å ha (sterkt) dialektpreg) |
| rel. | (i) religion, i religiøs stil |
| retor. | retorisk, i retorikk |
| rm. | riksmål |
| rom. | romansk |
| russ. | russisk |
| sanskr. | sanskrit |
| s.d. | se dette |
| senlat. | senlatin (200–700) |
| setn. | setning(er) |
| sg. | singularis (entall) |
| sj. | sjelden |
| sjøu. | sjøuttrykk, sjømannsspråk |
| skogbr. | i skogbruk |
| sl. | slang |
| slav. | slavisk |
| sm. | samme |
| sm. | - sammen-, f.eks. sm.fall sammenfall |
| sml. | sammenlign |
| sms. | sammensetning(er) |
| sp. | spansk |
| spes. | spesielt |
| spr. | språk |
| sprv. | i språkvitenskap |
| spøkef. | spøkefullt (se veiledn. pkt. 5.3) |
| subj. | subjekt |
| subst. | substantiv |
| superl. | superlativ |
| sv. | svensk |
| syn. | synonym(er) |
| særl. | særlig |
| tekn. | teknisk, i teknikk |
| telegr. | telegrafisk, i telegrafi |
| teol. | teologisk, i teologi |
| t. forskj. fra | til forskjell fra |
| tilsv. | tilsvarende |
| trans. | transitivt, i transitiv bruk |
| ty. | tysk |
| typ. | typografisk, i typografi |
| tyrk. | tyrkisk |
| ub. | ubøyelig |
| ubest. | ubestemt, ubestemt form |
| uheld. | uheldig |
| ung. | ungarsk |
| utenl. | utenlandsk(e), om utenlandske forhold |
| utt. | uttales, uttalt |
| uttr. | uttrykk(et) |
| vb. | verb |
| vbsubst. | verbalsubstantiv |
| veiledn. | veiledningen(s) |
| vsa. | ved siden av |
| vulg. | vulgært (dvs. folkelig form som kan virke støtende) |
| zool. | zoologisk, i zoologi |
| økon. | økonomisk, i økonomi |
| årh. | århundre |
Ved anførelse av bibelsteder brukes stort sett de vanlige forkortelsene, f.eks.:
| Matt. | Matteus' evangelium |
| Mos. | Mosebok |
Norsk Ordbok med 1000 illustrasjoner foreligger hermed i 2. reviderte og utvidede utgave.
Typografisk er boken brakt i samsvar med forlagets øvrige ordbøker av samme type, men innholdskategoriene er de samme som i 1. utgave: Boken viser ordenes rettskrivning, uttale, bøyning, betydning, bruk og opprinnelse; den oppgir synonymer ved en lang rekke ord, og den har illustrasjoner ved godt og vel 1000.
Likesom 1. utgave oppgir boken både riksmål og moderat bokmål. Riksmålsnormalen er gjennomgått av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur og justert på noen få punkter (2002). Former som ikke er tillatt i bokmål, er merket (se veiledningen). De moderate bokmålsformene er ført à jour med vedtakene i Norsk språkråd 2003, stadfestet av Kultur- og kirkedepartementet i 2005.
Mange har vist interesse for Norsk Ordbok i årene som er gått fra førsteutgaven (Norsk Illustrert Ordbok) i 1993. Redaktør og forlag takker alle hjertelig, og nevner spesielt professor Valerij Berkov St. Petersburg/Oslo, konsulent Svein Nestor i Språkrådet og redaktørens kolleger i Det Norske Akademis ordbokskomité, professorene John Ole Askedal og Arthur O. Sandved og førstelektor Ole Michael Selberg.
