Norske synonymer

Forfatter: Dag Gundersen

Baserer seg på Norske synonymer blå ordbok. En meget omfattende synonymordbok med mer enn 30 000 oppslagsord og rikelig med henvisninger til beslektede ord. Et ideelt oppslagsverk for deg som gjerne vil variere språket, og uunnværlig for kryssordløsere.

© Kunnskapsforlaget
H. Aschehoug Co. (W. Nygaard) A/S og Gyldendal ASA
Oslo

Forord til 3. bokutgave

Norsk synonymordbok kom i 1. utgave i 1964, i 2. reviderte utgave i 1984. Dette er tredje reviderte utgave, som er utvidet med både mange nye artikler og tillegg til synonymrekkene i de forrige utgavene.

Det kan være vanskelig å skille mellom det som er synonymt, og det som bare er mer eller mindre i slekt når det gjelder betydning. Noe skarpt skille er det ikke alltid, og kryssordforfatterne gjør det stadig mindre skarpt ved for eksempel å la spørreordet være grønnsak og svaret kål. Grønnsak og kål er ikke synonymer, for de kan ikke erstatte hverandre i en setning. En sier ikke «kjøttkaker med stuet grønnsak» når en mener «....med stuet kål», eller «Hva slags kål har de på torvet i dag» når en mener «Hva slags grønnsaker». Ofte når kryssordløsere savner et ord i synonymordboken, er det et slikt beslektet ord som ikke er et synonym og derfor ikke kan være med. Men vi har tatt hensyn til at brukeren kan ønske å bli minnet om beslektede ikke-synonymer fra samme ordklasse, ved at vi har satt «jf.», dvs. «jamfør», på slutten av en del synonymrekker.

Boken følger den offisielle rettskrivningen for bokmål. Den har en mengde valgfrie former, og det er uråd å ta med alle. Den som vil se samtlige, må slå dem opp i en rettskrivningsordbok, for eksempel Tanums store rettskrivningsordbok, som er den mest utførlige. Dessuten skjer det endringer i rettskrivningen, så et ord kan få en annen form enn det hadde da det kom inn i synonymordboken.

Brukerveiledning

Bak hvert oppslagsord står det enten en hovedartikkel eller en henvisningsartikkel. For eksempel er anlegg en hovedartikkel, mens anskrik er en henvisningsartikkel. Fra henvisningsartiklene blir det vist til en eller flere hovedartikler. Men i mange henvisningsartikler står det dessuten ett eller flere ord som kan passe særlig bra i enkelte sammenhenger, men som ikke hører til i noen hovedartikkel. For eksempel:

underskudd (-skott)

• deficit
• insuffisiens
• manko (kasse-)
• minus
• subus
• mangel
• tap

Synonymene i hver artikkel er ordnet i en eller flere alfabetiske rekker etter betydning, og de ulike betydninger er nummerert. Om et synonym egentlig kunne høre med i flere rekker, er det av plasshensyn bare nevnt i én. Brukerne bør derfor lese igjennom hele artikkelen.

Alle synonymene i artikkelen er synonym til oppslagsordet, men ikke nødvendigvis til hverandre. Under avfeldig står blant annet gammel, senil og skral; de kan bety det samme som avfeldig, men er selvsagt ikke synonymer til hverandre. En kan være skral uten å være gammel eller senil, eller gammel uten å være senil eller skral.

Ulike ord som har samme form, kalles homonymer. Oftest forekommer de i par. Her er de av plasshensyn behandlet som ett ord. Under mat står det en lang rekke som begynner med brød; og som egen betydning står det henvist til «medhjelper». Medhjelperen er for eksempel «båtsmannsmat», der mat er et annet ord enn det som har brød som synonym.

Når du slår opp et ord i synonymordboken, vet du på forhånd at det iallfall ikke er dette ordet du har bruk for. Oppslagsordet kan være spørreord i en kryssordoppgave, eller et ord du ikke er helt fornøyd med i den setningen du nettopp har skrevet. I artikkelen til dette oppslagsordet håper du å finne et ord som passer bedre, eller som er svarordet i kryssordoppgaven. Finner du det ikke der, kan du klikke på henvisningsord i artikkelen (markert i blått). De har selv hovedartikkel. Finner du ikke det rette ordet der heller, prøver du å finne andre muligheter. Det står ingen artikkel på doggfrisk eller duggfrisk, men det står en på frisk. Om et sammensatt ord mangler som oppslagsord, kan det altså hende at etterleddet er med som eget ord.

Slår en opp et sjeldent fremmedord, finner en det kanskje ikke i synonymordboken. Da kan en slå det opp i en fremmedordbok; der finner en kanskje en forklaring i form av ett ord, som en så kan slå opp i synonymordboken. For eksempel mangler regimen. Men i fremmedordboken står det, forklart som «ordning»; «diett», og begge disse er oppslagsord i synonymordboken.

Ordet du leter etter finnes kanskje ikke som eget oppslag, men er oppført som synonym til et annet oppslagsord. Da finner du det ved å utføre et fritekstsøk (les om dette på hjelpesidene).

Et ord kan altså godt finnes fordi om det ikke står i synonymordboken. Og om det ikke finnes, kan det lages! En mengde norske ord står ikke noe sted, men er nye sammensetninger som den enkelte brukeren kopler sammen av andre ord. Når det nye ordet er brukt én gang, blir det kanskje borte igjen.

Ikke noe synonym er det rette ordet i alle tenkelige tilfeller. Du leter etter ett som passer i akkurat den sammenhengen du har foran deg nå. Om det du finner, er det rette eller ikke, avgjør du selv.

Forkortelser